Drømmebeinet må brukes mot Italia

John Arne Riise fikk oppfylt alle fotballdrømmer i går kveld. Han har bein til å oppfylle Norges også.

OM DET går an å tenke på en annen fotballkamp etter en av sportens aller flotteste oppgjør, må det dreie seg om John Arne Riise og Norges sjanser mot Italia neste lørdag.

Der han bommet på en matchball i straffesparkdramaet mot Milan, kan Riises ferdigheter avgjøre på Ullevaal 4.juni om han kommer høyt nok opp i banen.

Skjønt i dag er det mest snakk om å lande.

I GÅR vant Liverpool en av fotballens største seire. Det er slike kvelden som preger sporten i tiår framover.

På samme måte som Norge er dekket med Liverpool-fans i trettiårene som fikk formet det engelske klubbhjertet sitt engang på 1980-tallet, sikret denne seieren medlemsmassen langt inn på 2030-tallet.

Og det startet med John arne Riises venstrefot.

INNLEGGET hans til Steven Garrard da håpløsheten herjet på 0 - 3, snudde en kamp som ikke skulle være til å snu.

AC Milan forsvarsrekke består av verdens mest profilerte venstreback, stoppere til gigantene Nederland og Italia og en dobbelt verdensmester på høyrebacken.

På seks minutter slapp denne formidable rekka inn trte mål.

SÅ MANGE scoringer trenger neppe Åge Hareide og Norge mot Italia, men laget trenger den aller beste innleggsfoten høyt opp i banen.

Neste lørdag skal det sterke italienske midtforsvaret rives i stykker fra kantene. Spørsmålet er om Hareide tør å plassere John Arne Riise på venstrekanten.

I UTGANGSPUNKTET er han venstreback for Norge med Morten Gamst Pedersen foran seg. Denne sida skulle vært vårt sterkeste angrepskort, men prestasjonene har vært ujevne.

Mot Costa Rica var Gamst Pedersen best da han ble flyttet over på høyresida, og Riises finaleoppvisning må friste trener Hareide til å flytte Liverpool-spilleren høyere opp i banen.

Alternativet er i så fall backplass på Start-kometen Marius Johnsen.

DET VIRKER dristig med et slikt bytte rett før den viktigste VM-kampen, men en kveld som den i Istanbul smitter til å ta sjanser.

For der det umulige skjedde igjen og igjen mens Liverpool hentet inn ledelsen og kom seg velberget gjennom både resten av Milan-sjansene og straffesparkene, må Norge prestere over evne mot Italia.

John Arne Riise er den norske spilleren som vet mest om akkurat det.

JEG HUSKER ikke hvor mange ganger han før pause forsøkte å slå ballen kort forbi Cafu ute på venstrekanten samtidig som han rykket, men det var uansett like mislykket hver gang.

Like sikkert er det at han bare skal fortsette å forsøke.

John Arne er en spiller som alltid utfordrer egne grenser. Ennå har han ikke trøkk nok i rykket til å lykkes i det aller frekkeste en mot en på små områder.

Men jeg tror han kommer til å skaffe seg det.

DET HAR vært lett å la seg irritere av John Arne Riise der han sesong etter sesong har stanget solid opp i taket mot sin egen begrensing. Underveis har han ofte sett vel egoistisk ut i valgene sine. Ikke minst på landslaget der han alt for sjeldent har nådd klubbnivået.

Nå er det bare å se at taket er flyttet. Hele denne sesongen har Riise spilt godt på Liverpool, og foran 1 milliard TV-seere verden over går det an å skjønne hvorfor:

 John Arne Riise har slitt seg opp på et nivå der det ikke lenger er snakk om entusiasme, muskler, dundrende innkast med en hånd og et sjeldent godt langpasningsbein.

Nordmannen er blitt en smart tilrettelegger med bredde i fedighetene til å prege Champions League finalen.

Det er strålende jobbet.

DERFOR var det han som fikk finalens siste mulighet; et frispark satt opp på 25 meter tilsynelatende med Steve Gerrard i hovedrollen.

Det var bare kamuflasje. Riise fikk sjansen.

Da er ikke poenget at pasningen bakover ble for løst slik at skuddet ble blokkert. Det eneste som teller er tilliten John arne Riise har fått i årets Champions League-overraskelse.

Og den tilliten han får videre på landslaget.