«Drømmen er at han en dag spiller for Brann»

Da Christine Henriksen (30) ble gravid, håpet hun og samboer Tore Snarberg (34) på en sønn. For kanskje spiller Elias (1 måned) en dag fotball for Brann.

Klubben i mitt hjerte

Klubb: Sportsklubben Brann
Stiftet:
26. september 1908
Antall medlemmer:
Ca. 1900
Idretter:
Fotball

BERGEN (Dagbladet): -  Det er jo det som er den store drømmen, at han blir Brann-spiller. Det hadde vært stort, sier mamma Christine Henriksen.

Dagbladet var på besøk hos samboerparet litt utenfor Bergen sentrum bare seks dager etter fødselen. Elias har da allerede vært medlem i Sportsklubben Brann i seks dager, og det er også noen dager siden det nye klubbmedlemmet hadde sitt første møte med Brann-treneren og klubbdirektøren.

Her er det komplette draktsett (ja da, også til lille Elias ...), bilder, bøker, skjerf, luer, T-skjorter, sokker, drops, CD-er, videofilmer, bamse, halvlitersglass - og sikkert mye annet vi ikke fikk med oss.

Hjerte og elendighet

Alt sammen utsmykket med Brann-logo.

-  Vi la et Brann-skjerf rundt Elias like etter at navlestrengen ble klippet av. Det var det første plagget han hadde på seg, sier Christine fornøyd.

Mange i vennekretsen ventet at samboerparet ville oppkalle sønnen etter en Brann-spiller. Den sjansen tok de derimot ikke.

-  Tenk om vi hadde oppkalt ham etter en spiller som hadde forsvunnet fra Brann like etter. Nei, det går ikke, sier Christine.

Ikke overraskende var det også gjennom Brann at Christine og Tore fant hverandre:

Christine satt på Fotballpuben i byen og deppet etter at Brann hadde tapt 0-1 hjemme mot Tromsø i 12. serierunde 29. juni i fjor - etter scoring av Peter Kovacs.

Tore deppet også.

Snart trøstet og fant de hverandre.

Christine henter fram dagboka.

-  Se her, på den dagen tegna jeg også et hjerte midt oppi all elendigheta.

I dagboka skriver hun ned hele tabellen og målforskjell etter hver serierunde. Branns plassering blir sirlig markert med tusj.

-  Ligger i blodet

Helt fra hun var liten har livet til Christine dreid seg om Brann. Hun er medlem av selve klubben. Og en godt synlig skikkelse i klubbens supportergjeng Bataljonen.

På hver kamp stiller hun i komplett og original Brann-drakt:

Drakt, shorts og sko er gaver fra Brann-stjerna Raymond Kvisvik. Kapteinsbindet har Cato Guntveit forært henne, og leggbeskytterne har hun fått av en tidligere Brann-helt: Claus Eftevaag.

Uansett vær stiller hun i full Brann-mundur. Shortsen er like selvfølgelig på kalde som varme dager.

-  Jeg har stått på Store stå siden 1993, og vært på nesten alt av kamper siden. Det er mange som har fått blåmerker av meg opp gjennom åra, for jeg er fæl til å klype når det blir spennende, ler hun.

På stadion er hun en del av et større fellesskap. En av mange med felles interesse.

-  Vi i Bataljonen er som en stor familie. Vi gleder oss sammen, og vi forsøker å psyke hverandre opp igjen etter tap.

-  Hvordan er lidenskapen til Brann blitt så sterk?

-  Det ligger nok i blodet. Jeg er fra Bergen og er oppvokst i Falsens vei like ved stadion. Fra stua kunne vi høre brølene fra stadion. Det var nesten skummelt. Drønningene slo innover oss, minnes Christine.

-  Brann reddet meg

Moren og mormoren fulgte litt med Brann. Den fire år eldre broren Bård Arne var derimot en stor fan. Trolig er det fra ham Christine har sitt store engasjement.

Bård Arne døde brått i 1997.

-  Hadde jeg ikke hatt Brann da så ville det ha klikket for meg. Brann reddet meg. Hjalp meg ut av sorgen.

En mobil med Brann-logo i displayet ringer. Brann-låta «Byen e' Bergen» varsler om at noen vil snakke med henne. Christine er kjapp i telefonen. Så går hun for å hente noe.

Bibelen, viser det seg.

-  Se her, dette er bibelen her i huset, sier Christine - og legger en feit og rød bok på stuebordet.

På omslaget står det «Fra mål til ytterste fortvilelse. Brann 1958-1988». Skrevet av Jan-Erik Larsen.

Visstnok en sjeldenhet som ikke er til salgs lenger. I Skålevikveien blir den behandlet like pent som bibler ofte blir.

Så drar Christine opp ermet på den rød T-skjorta med Brann-logo, naturligvis, på. På overarmen kommer en tatovert Brann-logo til syne.

-  Brann-tatoveringa er det jeg er mest stolt av på kroppen min. Jeg synes den er ganske sexy, flirer hun.

-  Hvor mye koster kjærligheten til Brann dere i løpet av en sesong?

-  Sikkert rundt 100 000. Vi er gode kunder i supportershopen, og all reisingen koster mye. Jeg må ta fri uten lønn til en del bortekamper. Men det er verdt hver krone. Brann er jo livet vårt, sier Tore Snarberg.

BARE BRANN: Christine Henriksen, samboer Tore Snarberg og Elias (1 måned) har en felles lidenskap: Sportsklubben Brann.