Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Dr.scient. og dopingtatt

Ine Wigernæs (34) skrev i fjor en artikkel i Aftenposten som fastslår at kaffe ikke har effekt i utholdenhetsidrett. Nå er langrennsjenta med doktorgrad dopingtatt - fordi hun drakk for mye kaffe foran tremila i NM.

- Uvirkelig. Et mareritt. Jeg er den første langrennsløper som er tatt i Norge. Det er svarte dager, sier Lyn-løperen som er datter til Ingrid Wigernæs som gikk på stafettlaget som tok VM-sølv i Oslo i 1966.

8. mars i år gikk Ine Wigernæs sjøl i Holmenkollen, og tangerte sin beste plassering i verdenscupen med 8. plass på tremila. Tre helger seinere gikk hun inn til sjetteplass på tremila under NM i Meråker 30. mars. A-prøven fra NM-dopingtesten ble klar onsdag - bare timer etter at Wigernæs på sykkeltur fikk telefon om ukas første koffein-sak, Anita Valens.

- Jeg tenkte: «Wow, tatt for noe som ikke virker engang!» sier Wigernæs.

Tre krus kaffe

Vel hjemme åpnet hun brevet. Sjokkert gikk hun i knestående. A-prøven viser 13,7 mikrogram koffein per milliliter urin, 1,7 mikrogram over maksgrensa på 12,0 mg/ml (0,8 mg/ml mindre enn Valens 14,5). Wigernæs forklarer - som Valen - skandalen med kaffedrikking før og under løpet.

- Jeg drakk to krus (à 0,2 liter) med kaffe til frokost. Før start drakk jeg et krus til. Dette pleier jeg å drikke - enten jeg er hjemme, på jobb eller på renn. Mot slutten av løpet drakk jeg så en lik blanding av pulverkaffe og «utristet» cola, cirka 1,5 desiliter til sammen, sier hun.

- Hvorfor?

- Kaffe virker oppkvikkende på hodet mitt.

Aldri advart

Leder for Idrettsforbundets antidopingavdeling, Anders Solheim, mener at norske idrettsutøvere flest bør vite hvor grensa går for å unngå dopingrisiko ved kaffedrikking.

- En- to kopper vanlig kaffe i vanlige kopper til frokost, det samme midt på dagen og på kvelden. Da mener vi man bør være godt under grensa. Det stiller seg annerledes om man drikker sterkere koffeinholdig drikke i større mengder og i tillegg drikker koffeinholdig drikke under arrangementet.

- Hadde jeg visst om farene ved å drikke kaffe, ville jeg vært mer forsiktig, sier Wigernæs som har testet negativt under tilsvarende forhold tidligere.

Hun har aldri fått pekefingrer som har advart henne mot kaffedrikkingen.

- Nei, jeg har alltid fått til svar at det skal svært store mengder til før dette skjer. Jeg er ingen risikotaker. Har aldri søkt på nettet for å finne ut hvor mye kaffe jeg kan drikke, sier hun.

Skrev om kaffe

Wigernæs er en sjelden utøver. Hun jobber som bedriftsrådgiver, har kombinert langrenn på elitenivå med doktorgradsutdanning i fysiologi fra Idrettshøyskolen, og hun er slett ikke kunnskapsløs om kaffe heller. I en bijobb som journalist i Aftenposten, skrev hun 23. juni i fjor en artikkel som omhandlet den amerikanske forskeren dr. Luke Eschbachs forsøk med kaffe og veltrente syklister (se faksimile).

Eschbach ga halvparten av gruppa mer kaffe enn IOC-reglene tillater. De fikk også kaffe mens de syklet. Etter fire timer på sykkelen viste resultatene ingen positiv effekt på idrettsprestasjonen.

Til tross for at hun sjøl formidlet denne kunnskapen ut til norske lesere, drakk likevel Wigernæs en koffein-cocktail seks kilometer før mål, og endte opp med positiv prøve.

- Det sies om dopere at først jukser man, så lyver man. Jeg har ikke jukset, heller ikke løyet og jeg kommer heller ikke til å lyve, sier Wigernæs.

Wigernæs nekter tvert på at hun har tatt koffeinpiller eller andre produkter med koffein - i tillegg til det oppgitte.

- Jeg har to fobier her i livet: slanger og piller. Er voldsomt skeptisk selv til en paracet eller bjørkepollenpiller, sier hun.

- Utløser heksejakt

Hun venter nå på B-prøven, men har ingen tro på at den vil være negativ. Til det har hun for stor tiltro til seriøsiteten i det norske antidopingarbeidet. Wigernæs, som sammen med Kajsa Varis er vinterens to dopingsaker i langrennssporten, tror at saken hennes vil sverte omdømmet til norsk skiidrett.

- Det er helt grusomt at jeg utløser en heksejakt på Skiforbundet. Men dette er sikkert etterlengtet i andre land. Jeg håper normale mennesker ser stor forskjell mellom dette og bevisst doping, sier hun.

Hun vet foreløpig ikke om hun orker å kjempe for å reinvaske seg om hun dømmes og utestenges opptil to år.

- Jeg har ingen dårlig samvittighet. Verdiene mine er ikke rokket. Det eneste som går som en SCUD-rakett gjennom hjertet mitt, er at mine nærmeste og andre får lide for at noen vil tillegge meg intensjoner jeg ikke har hatt.

- Helt vilt

- Har du vært dum?

- Jeg er vel ikke dum! Men jeg har stolt på det jeg har hørt om at det skulle så store mengder kaffe til. Derfor har jeg vært helt bekymringsløs.

- Burde du gjort mer for å holde deg oppdatert om kaffe og koffein?

- I ettertid vil jeg si at jeg skulle gjort absolutt alt. Men kaffe har for meg vært et næringsmiddel som går sammen med frokost og ettermiddagsmåltidet. Å gå og teste seg for koffeinverdier virker litt voldsomt.

- Du kan bli dømt til samme straff som Johann Mühlegg og EPO-dopere?

- Ja, straffen kan faktisk bli den samme som en som setter en sprøyte med testosteron. Du kan tenke deg hvordan det føles.

Wigernæs har følt seg i kjempeform i vår og hadde bestemt seg for å satse videre. Bilavtalen og klesavtalen med Bjørn Dæhlie var i boks.

- For noen uker siden tenkte jeg: «Nå er livet mitt er så godt, at noe snart kommer til å skje.»

FOR MYE KAFFE: - Jeg har ingen dårlig samvittighet. Verdiene mine er ikke rokket. Det eneste som går som en SCUD-rakett gjennom hjertet mitt, er at mine nærmeste og andre får lide for at noen vil tillegge meg intensjoner jeg ikke har hatt, sier Ine Wigernæs.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media