GIKK RETT FRA:  Ingen har gått raskere på ski enn Martin Johnsrud Sundby. Han sprengte 5-mils feltet fra start i Kollen. FOTO:Terje Bendiksby / NTB scanpix.
GIKK RETT FRA: Ingen har gått raskere på ski enn Martin Johnsrud Sundby. Han sprengte 5-mils feltet fra start i Kollen. FOTO:Terje Bendiksby / NTB scanpix.Vis mer

Du disker ikke Martin fordi han danser av glede

Tidenes triumfferd i Holmenkollen.

DEskøytetakene Martin tok rett før han gikk jublende i mål på 5-mila, brøt sikkert med det nye regelverket for klassisk langrenn. Men de har ellers ingen ting å gjøre med denne imponerende triumfen.

For der poenget med innstrammingen av regelverket er å hindre at noen tar seg fordeler med å skøyte i løpet av et klassisk renn, handlet disse takene og denne dansen om ren glede.

Det skjønte juryen. Men skjønner vi hvor god Martin Johnsrud Sundby egentlig er blitt som langrennsløper?

FOR nå er det på høy tid å oppjustere oppfatningen av ham. Der Martin foreløpig mangler individuelle VM -og OL-gull og derfor helt korrekt er blitt rangert et stykke etter storheter som Oddvar Brå, Bjørn Dæhlie og Petter Northug, går det ikke an å overse det som har skjedd i sporet:

•• Langrennsporten har aldri hatt en raskere løper enn Martin.

Med andre ord; ingen av de andre skikongene hadde klart å følge ham gjennom de 50 kilometerne i Holmenkollen i dag.

Da er det på tide å gi Martin litt mer kred.

FOR etter et par mesterskap med store, men brutte forventninger, hadde det sneket seg inn litt usikkerhet blant det brede skipublikummet:

•• Var Johnsrud Sundby egentlig mentalt tøff nok til å prestere maksimalt under press.

Strengt tatt burde tre Tour de Ski-triumfer på rad ha feid vekk slike tanker, men litt etter litt har Martin kanskje følt noe av den samme spenningen. Denne 5-mila i Holmenkollen var ikke bare enda et verdenscuprenn i en sammenlagtkonkurranse han omtrent har vunnet bare halvveis ut i sesongen; dette var selve testen på styrken til å vinne under press.

Det var derfor han hadde en nervøs uke fram mot start, skrudd opp av Petter Northugs formstigning fra sprinten i Drammen på onsdag. Denne 5-mila var kongeduellen i norsk langrenn, men nå er det Martin som retorisk kan spørre: Hvem er kongen?

DET gjør han ikke. Da Martin var oppom kong Harald en prat etter triumfen snakket han heller om den gode følelsen av å ligge i tet så lenge sammen med kameratene fra landslaget. For det er dette treningsfellesskapet som triumferer på nytt, og den felles suksessen er mest av alt Martins fortjeneste.

De siste årene har han brukt nettopp landslagssamlinger med høyt nivå til å få på plass alle de små bitene som har gjort ham til tidenes sterkeste langrennsløper. En med komplett teknikk og en kraftreserve som gjør det mulig å sprenge et felt med verdens beste utholdenhetsutøvere helt fra start:

- I wanted to shock them, forklarte Martin på det internasjonale seiersintervjuet.

Den taktikken fungerte.

UTFORDRER Petter Northug skjønte at han var sjanseløs allerede med det ville tempoet ut på stigningene på den andre av seks runder. Ellers syntes Petter at hans egen 5-mil var en fin prestasjon, og spurtet glad og fornøyd inn sjetteplassen. Det var bare det at Martin var tre minutter raskere.

De få som våget å følge åpningstempoet ble straffet en etter en. Som Didrik Tønseth, en av skisportens aller beste bakkeklatrere, beskrev konsekvensene:

- Jeg fikk tåkesyn opp Styggdalen på nest siste runde.

Eller som da Niklas Dyrhaug med karrierens beste løp fortalte om det å henge på Martins bakski i 42 kilometer, og likevel komme seg til mål:

- Det var så brutalt som bare en 5-mil kan være.

Begge går for ett av de sterkeste skilandslagene Norge noen gang har hatt, og vet at kapteinen uansett har krefter til å gå fra alle.

DET å skaffe seg disse kreftene har kostet. Det var derfor Martin stod igjen i målområdet med et varmt smil og blanke øyne. For en som i årevis har jaget den perfekte måten å gå fort på, er det å sjokkere feltet fra start lønn nok i seg selv.

Gjennom all denne treningen har Martin skaffet seg et fysisk forsprang som han nå vet at han er mentalt sterk nok til å utnytte maksimalt. Det i seg selv gjør at konkurrentene skal få slite med å komme opp på samme nivå.

Ikke minst fordi den sterkeste fortsatt også våger mest:

•• Akkurat i vinterens viktigste løp valgte Martin å eksperimentere med ekstra lange staver for å få full effekt av stakingen.

Det fungerte; på samme vis som alt Martin Johnsrud Sundby gjør med staver og ski for tida. Også når han danser av glede.