BANENS DÅRLIGSTE SPILLER: Da City-manager Manuel Pellegrini trengte noe ekstra for å så Real Madrid valgte han Yaya Touré i hullet bak spissen Sergio Aguero. Det er sansynligvis det dårligste valget han har gjort i år. Et valg som ble enda verre da han lot Touré spille et kvarter av andre omgang også. Foto: Rogan Thomson/JMP/REX/Shutterstock
BANENS DÅRLIGSTE SPILLER: Da City-manager Manuel Pellegrini trengte noe ekstra for å så Real Madrid valgte han Yaya Touré i hullet bak spissen Sergio Aguero. Det er sansynligvis det dårligste valget han har gjort i år. Et valg som ble enda verre da han lot Touré spille et kvarter av andre omgang også. Foto: Rogan Thomson/JMP/REX/ShutterstockVis mer

Du går ikke til Champions League-finalen med en blindpassasjer på laget

Manuel Pellegrini gjorde to gigantiske feil da han prøvde å ta Manchester City til Milano. 1) Han startet Yaya Touré bak spissen. 2) Han lot ivorianeren fortsette etter pause.

MANUEL PELLEGRINI ER en god fotballtrener, en likandes kar og framstår ofte som en smart og klok taktiker. Det siste var han ikke da han trengte all sin faglige smartness for å gjøre den siste måneden i Manchester City til en fest. For det var en ting å ta sjansen på Yaya Touré i hullet bak spissen - det kan sikkert unnskyldes og forklares om du legger godvilja til - men at han fikk spille en time før Pellegrini skjønte at City i realiteten var ni mot elleve med Touré på banen, er fotballfaglig utilgivelig.

YAYA TOURÉ GJORDE i nærheten av ingenting, så ut som en bestefar, ble kalt pensjonist (!) av Rune Bratseth, og var derfor en mann som aldri plaget Real Madrid i det hele tatt. Hjemmelaget trengte knapt ta hensyn til kjempen fra Elfenbenkysten. Hvilket betyr at Manchester City ikke hadde elleve mann på banen den timen han spilte.

De hadde ti pluss en blindpassasjer.

OG ENDA VERRE for City i sin jakt på den første Champions League-finalen i klubbens historie: Tourés innsats var så dårlig at han nærmest isolerte Sergio Agüero på topp. Istedenfor å være bindeleddet City trengte framme i banen, var han ingenting ut over lat, tung og pinlig. Og slik ble også Agüero ingenting og redusert til ett eneste (godt) skudd da kampen nesten var ferdig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Og City redusert til et lag uten brodd.

Trekker du ytterligere en fra ti ender du opp med ni.

Det er et regnestykke som ender i minus og som ikke kan gjøre noe lag, være seg City eller hvilket lag som helst av Europas topplag, konkurransedyktige på det ypperste nivået.

HADDE MANCHESTER CITY hatt en mulighet om Manuel Pellegrini hadde valgt annerledes fra start og i hvert fall annerledes fra start i andre omgang? Nei og nei. For det var ikke bare valgene og den generelle planen som hadde en dårlig kveld i Madrid. Det var hele laget. Og det så du ganske tydelig på City-spillerne etter kampen, de var skuffet, men ikke knust.

Det var nesten litt pytt, pytt - så gikk det ikke da.

Og hvis det ikke er viktigere enn det, og du ikke er knust etter å ha vært så nær fotballens hellige gral, vel, da er det noe fundamentalt galt med hele laget.

Jeg tror faktisk det siste er nærmest sannheten.

City spiller som et lag utenfor sesong.

DET SAMME KAN ikke sies om representantene fra spansk fotball. Som herjer. Aldri har herredømmet i internasjonal fotball vært tydligere plassert. Og det er tilnærmet totalt. Det eneste som egentlig mangler, selv om landslagsfotball og klubbfotball av grensesprengende årsaker aldri kan sammenliknes, er at Spania vinner enda et EM til sommeren. For når 2014-finalen mellom Madrid-lagene Atletico og Real får sin reprise 28. mai, etter at Barcelona har holdt trofeet i mellomtiden (2015), og finalen om trofeet Sevilla har vunnet de to siste årene også kan bli helspansk om Sevilla holder unna for Shaktar Donetsk hjemme (2-2 borte) og Villareal ikke taper for Liverpool på Anfield (1-0 fra hjemmekampen), er bildet tegnet.

Det er der faktum ligger.

Spanske lag er verdens beste.

Lik Dagbladet Sport på Facebook