BEITOSTØLEN (Dagbladet): De siste årene har det vært noen kritikere som har forlangt at norsk idrett skal bli «nådeløs ærlig» mot seg selv. Jeg håper de fikk med seg Ingvild Flugstad Østberg alene på scenen i dag under langrennssportens åpningsshow med en mikrofon og et langrennsliv på vent.
Seansen var gripende ærlig selv uten alle detaljene om hva som har gått feil rett før sesongstarten på Beitostølen. Men den var ikke nådeløs.
For det med «nådeløs» er et stygt, umenneskelig begrep. Selv toppidretten på sitt aller mest brutale, er jo ikke slik.
Og det skjønner Ingvild enda litt mer om etter å ha vært så modig som i dag.
Flugstad Østberg om presset: - Brutalt
INGVILD kommer fra en strålende sesong. Aldri har hun vært en sterkere skiløper enn sist vinter da hun vant Tour de Ski og imponerte gjennom hele Seefeld-VM. Nå får hun ikke være med på en stund. Men hun gikk akkurat ned fra scenen som en enda større idrettsutøver:
- Jeg ønsker å være så åpen og ærlig som mulig. Prøver å være bevisst på hva jeg står for. Det er noen grunnleggende verdier, sa hun.
Og klarte nettopp det. Altså løfte fram de beste verdiene fra en trygg oppvekst og et langt godt idrettsliv midt i en yrkesmessig krise.
FOR selvsagt er det en form for krise når en proff skiløper ikke får gjøre jobben sin fordi hun ikke har klart å ta vare på helsa. Det er ekstremt vanskelig i en utholdenhetsidrett der det er en sammenhengende risiko for å blande samme sifrene fra stoppeklokka og badevekten.
Ingvild trengte ikke å legge fram detaljene. TV-bildene lyver ofte om hvilke fysiske krav som stilles i langrenn, men bildene av en annerledes og betydelig lettere skiløper er tydelige nok.
De siste par sesongene har Ingvild Flugstad Østberg gått fra å være en kraftfull skisprinter til å bli en klasseløper på distanse. Det har skjedd gjennom en vektreduksjon, og en balansegang på den tynne linja mellom idrettslig formålstjenelig og det som er sunt. Det er flott å følge naturlig spedbygde Therese Johaug på langturene, men det krever en kontinuerlig oppfølging av egen helse. Selv et så stort og allsidig idrettstalent som Ingvild har noen medfødte fysiske grenser.
Johaug: - Kjent på det selv i mange år
SLIK balansegang er det ikke alltid lett å se og skjønne for den som er midt i den. Ingvild har fått nok av hjelp underveis til å trå rett, men har ikke alltid sett hvorfor den hjelpen var nødvendig.
Akkurat det er til å kjenne seg igjen i for de fleste av oss. Hvem ser egentlig seg selv fullt ut? Men der du i de fleste yrker kan jobbe videre uten den selvinnsikten, er det en avgjørende kunnskap som utøver i en fysisk ekstremsport.
AT det norske skimiljøet har et medisinsk apparat som gjennomgående setter tøffe helsekrav også til sine største stjerner, er et sunnhetstegn. Det kommer samtidig som sporten utfordres på medisinsk etikk i fluordebatten, og rett etter en lang diskusjon om astmamedisinering.
Denne konsekvente reaksjonen fra landslagslegene i forhold til Ingvild gir et riktig bilde av de verdiene dette miljøet står for. Hun er blitt stoppet før. Seinest i sommer i forbindelse med samling.
Østbergs tidstap forvirrer, men nå kan reglene bli endret
Dengang ville hun vente med å snakke om det, og det er greit. Vi har ingen grunn til å tvinge oss inn på helsemøtene med langrennsløperne, men de kan ha grunn til å bruke erfaringene derfra til å hjelpe andre som driver med denne røffe fysiske sporten.
DET var det som skjedde i dag da Ingvild Flugstad Østberg gikk alene opp på scenen, og fleipet litt for å holde følelsene sånn nogenlunde i sjakk:
- Jeg er gravid, sa hun,.
Så fulgte et raskt «Neida, bare fleip», og så var det livets alvor:
- Jeg kunne satt meg i en bil og bare forsvunnet, fortsatte hun. Altså gjort som store skiløpere i fortida dengang hvert personlig nederlag ble fulgt opp med å stikke til skogs.
SÅ forklarte hun hvorfor flukt ikke lenger var noe alternativ. At det denne gangen gjaldt noe som var større enn hennes egen helse:
- Dette må bli lettere å prate om, sa hun.
Og nå er det blitt akkurat det.
Etter at en av Norges beste skiløpere hadde mot nok til å gå opp på den scenen, ta mikrofonen og fortelle for åpne kameraer og rett på nett om at livet som idrettsstjerne ikke bare er flott.
For det er ikke idrettslivet.
Selv ikke på den dagen da Ingvild Flugstad Østberg vant sin største seier.
