Du må gjerne mislike Cristiano Ronaldo, men dette vil alltid være et bilde på rettferdighet

I 109 minutter handlet EM-finalen om Cristiano Ronaldos skade og bitre tårer. Så scoret Portugal og Planeten Volleywood ble plutselig et godt og sted å skrive en liten hyllest.

SÅ MYE BETYR DET: Altså alt. Cristiano Ronaldo tar fart for å løfte EM-trofeet han og portugal har drømt om i 12 år. Det er ikke han det handler om, det er laget og landet. (Photo: Federico Gambarini/dpa 
SÅ MYE BETYR DET: Altså alt. Cristiano Ronaldo tar fart for å løfte EM-trofeet han og portugal har drømt om i 12 år. Det er ikke han det handler om, det er laget og landet. (Photo: Federico Gambarini/dpa  Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

HAN STARTET FINALEN som kampens største profil, avsluttet den som selvoppnevnt manager og løftet til slutt EM-trofeet som den kapteinen han er. Slik kan også en fotballkveld bli magisk. Og lik det eller ei, og lik Cristiano Ronaldo eller ei, men det var ikke direkte feil det som skjedde på Stade de France.

Selv meningsløs urettferdighet kan gjøres rettferdig innenfor 120 minutter fotball.

VI SIER OG skriver mye om Cristiano Ronaldo. En av gjengangerne er at han “aldri” er skadet. Ikke fordi han er heldig, han får nok av smeller, men fordi han trener og lever et liv som optimaliserer de fysiske forutsetningene. Han er en maskin. Han er et fysisk monster. Men da han trengte akkurat den ferdigheten for å kunne krone en eksepsjonell karriere med en tittel han har drømt om i tolv år var det over nesten før det hadde begynt.

Alt mellom Dimitri Payets takling etter sju minutter, og overleveringen av kapteinbindet til Nani etter 23, var seigpining mot det uunngåelige.

SELV OM FOTBALL er en lagidrett og ingen, slik Nils Arne Eggen alltid har vært så flink til å påpeke, kan vinne alene, har folk på utsida av det vakre spillet, folk som undertegnede med kollegaer, en tendens til å gjøre store finaler veldig personlige. Denne søndagskvelden i Paris var intet unntak. Det var jo ikke bare et EM-trofé som skulle få ny eier. Det skulle også krones en spiller over alle de andre spillerne - en konge. Og valget var selvfølgelig og sto mellom to mann – han som var toppscorer med seks mål, Frankrikes Antoine Griezmann, og han som ikke kjenner grenser, Cristiano Ronaldo.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer