Barcelona-Chelsea 3–0 (2–0) 4–1 sammenlagt

DE BLE IKKE utspilt selv om resultatet er brutalt og skriker om forskjeller. Chelsea var best i London og gode da de måtte være det da Barcelona kom foran på Camp Nou. Men når en av verdens to beste spillere de ti siste åra er i flytsonen, hvilket de stort sett alltid er når det drar seg til om titlene, spiller det nesten ingen rolle hva du gjør.

Kan hende Jupp Heynckes i Bayern München eller Pep Guardiola i Manchester City kan trylle fram en motgift.

Men det vil jeg se først.

DA GRUPPESPILLET I Champions League var ferdig før jul snakket mange om engelsk dominans og Premier Leagues renessanse i europeisk klubbfotball. Alle fem lagene – Manchester City, Liverpool, Tottenham og Manchester United som gruppevinnere – gikk enkelt videre til åttedelsfinalen.

Det hadde ikke skjedd før i turneringas historie.

Det var både banebrytende og et tegn på nye tider.

NÅR KVARTFINALENE TREKKES er bare to av dem tilbake, Manchester City og Liverpool. Man kan ikke si det er dårlig og rope krise, alternativene hadde jo vært at lag som Barcelona, Juventus og Sevilla ikke var med videre, det er bare litt skuffende. Og overraskende. Men faktum er at Tottenham ikke var gode nok da det gjaldt mot Juventus, at Manchester United dummet seg ut både borte, hjemme og på pressekonferansen etter kampen mot Sevilla, og at Chelsea møtte overmakta.