TO MÅL OG EN MÅLGIVENDE: 3-0 er scoret og seieren er i boks. Lionel Messi har vært den eneste forskjellen på Chelsa og Barcelona i to kamper om retten til kvartfinalen i Champions League. Foto: Emilio Morenatti/AP
TO MÅL OG EN MÅLGIVENDE: 3-0 er scoret og seieren er i boks. Lionel Messi har vært den eneste forskjellen på Chelsa og Barcelona i to kamper om retten til kvartfinalen i Champions League. Foto: Emilio Morenatti/APVis mer

Premier League 2018

Du må nok ha en Messi eller Ronaldo på laget for å vinne Champions League

Chelsea har spilt to gode kamper mot Barcelona og tapt 4–1 sammenlagt. Den eneste forskjellen er Lionel Messi.

Barcelona-Chelsea 3–0 (2–0) 4–1 sammenlagt

DE BLE IKKE utspilt selv om resultatet er brutalt og skriker om forskjeller. Chelsea var best i London og gode da de måtte være det da Barcelona kom foran på Camp Nou. Men når en av verdens to beste spillere de ti siste åra er i flytsonen, hvilket de stort sett alltid er når det drar seg til om titlene, spiller det nesten ingen rolle hva du gjør.

Kan hende Jupp Heynckes i Bayern München eller Pep Guardiola i Manchester City kan trylle fram en motgift.

Men det vil jeg se først.

DA GRUPPESPILLET I Champions League var ferdig før jul snakket mange om engelsk dominans og Premier Leagues renessanse i europeisk klubbfotball. Alle fem lagene – Manchester City, Liverpool, Tottenham og Manchester United som gruppevinnere – gikk enkelt videre til åttedelsfinalen.

Det hadde ikke skjedd før i turneringas historie.

Det var både banebrytende og et tegn på nye tider.

NÅR KVARTFINALENE TREKKES er bare to av dem tilbake, Manchester City og Liverpool. Man kan ikke si det er dårlig og rope krise, alternativene hadde jo vært at lag som Barcelona, Juventus og Sevilla ikke var med videre, det er bare litt skuffende. Og overraskende. Men faktum er at Tottenham ikke var gode nok da det gjaldt mot Juventus, at Manchester United dummet seg ut både borte, hjemme og på pressekonferansen etter kampen mot Sevilla, og at Chelsea møtte overmakta.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nok en gang personifisert gjennom Lionel Messi.

Trollmannen, som etter åtte kamper uten scoring mot Chelsea, har brukt de to siste til å gjøre det til en vane.

FOR DET ER argentineren som har vært den store forskjellen på disse to lagene over 180 minutter. Først med 1–1 scoringa på Stamford Bridge. Så med 1-0, den nærmeste ferdigscora pasningen til 2–0 (Dembele) og til slutt 3–0 i en periode Chelsea så ut som om de kunne score hver gang laget passerte midtstreken. Og så kan vi med fasiten i hånd lure på hvorfor Chelsea, når de har så mye offensiv kraft å bidra med, gikk rett i forsvar fra avspark, la seg i 5-4-1 og lot Barcelona med unntak av to ballberøringer for bortelaget, den første etter ett minutt og trettifem sekunder, trille seg til ledelse etter to minutter og åtte sekunder?

De visste jo at de måtte gjøre noe i den andre enden av banen.

De visste jo at de måtte score mål.

CHELSEAS WILLIAN VAR banens beste på Stamford Bridge i den første kampen, scoret 1–0 på sitt tredje forsøk etter to knallperler i stengene og var veldig god denne kvelden også. Hva Eden Hazard kan finne på vet vi er verdensklasse alle dager når det stemmer. Og med Kanté tilbake midt i laget, og med alle de gode erfaringene manager Antonio Conte hadde fra hjemmekampen fram til Andreas Christensen gjorde feilen man ikke kan gjøre på dette nivået (spilte feilpasningen Andrés Iniesta plukket opp og sendte videre til Messi), er etterpåklokskapen berettiget.

Alt det gode Chelsea gjorde mellom 2–0 og 3–0 rettferdiggjør den.