Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Du må vrake en spiss, Drillo!

BERGEN (Dagbladet): To spisser har alltid vært én for mye for Drillo. Mot Brann eksperimenterte han med to - og Vålerenga ble et ynkelig bytte. Drillo må tilbake til framtida neste gang han tar på seg Vålerengas reiseantrekk.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er lett å sette seg inn i Drillos dilemma - og forsvare valget av to spisser:

Både Pascal Simpson og John Carew har hatt positiv formutvikling den siste tida, og det ville vært like hjerterått som sportslig betenkelig å skille dem etter det de presterte sammen mot Molde i forrige serierunde.

Men:

Drillo har til dags dato ikke vist noen helhjerta vilje til å dyrke to spisser, og definitivt ikke i bortekamper mot lag som forventes å satse framover.

Og viktigst: Drillos-stilen har alltid fungert best med bare én mann på topp, og en hel bøling som kommer bakfra. Slik var det på landslaget. Og slik bør det også være i Vålerenga.

Derfor må Drillo vrake enten Carew eller Simpson når de reiser til Stavanger 16. mai.

På bakgrunn av gårsdagen bør det bli Carew. Fordi han var enda dårligere enn makker Simpson. Carew gjorde seg mest bemerket da han klinte til Stefan Paldan. Riktignok skulle Carew hatt frispark først, men det forsvarer ikke handlingen som kvalifiserte til rødt kort.

Ensom spiss

Hårreisende nok sto dommer og linjedommer til sammen fem meter fra både frisparket og utvisningen - uten å registrere noe som helst.

Men Carew har spilt sine beste kamper for Vålerenga som ensom spiss. Farten og bevegeligheten favoriserer ham i forhold til en mer stasjonær opplegger som Simpson.

Så får heller Simpson overbevise såpass mot Rosenborg kommende onsdag at Drillo setter Carew på benken. En av dem må det uansett bli.

Sure fakta

Kampen mot Brann må ha vært en eneste lang pine for Drillo. Vålerenga tapte kampen, sjansestatistikken, duellene - og langt på vei ansiktet.

Trenerstemmene fra fotballbyene Molde og Trondheim fikk rett i antydningene om at Vålerenga lå på tippeligatoppen av to årsaker:

  • De har møtt tre av de svakeste lagene i Tippeligaen.
  • Og da de møtte det fjerde, og hittil beste - Molde - så var det den trange og elendige matta på Bislett som i ufortjent grad favoriserte Vålerenga.

Sure argumenter, men inntil videre fakta. I går kunne Vålerenga stoppet kjeften på skeptikerne ved å slå en brukbar motstander på et brukbart underlag. De var ikke i nærheten.

Brann var kvikkere i beina, tøffere i duellene, mer planrike i spillet - kort sagt et bedre lag. Mye bedre i første omgang, litt bedre i annen - men uten på å overbevise oss om annet enn at innstillingen var god.

Ambisiøs

Det mest positive man kan si om Vålerenga: Bevegelsene kom, men ballen kom sjelden - og nesten aldri perfekt.

Det betyr at Vålerenga tenker riktig, men utfører feil. Det igjen betyr enten at Drillo er for ambisiøs i forhold til Vålerenga-spillernes ferdigheter, eller at Vålerenga ikke har fått trent tilstrekkelig på å dyrke den stilen Drillo forfekter.

Uansett har Vålerenga et problem. Men det hjelper å vrake en spiss neste gang de skal utenfor Bislett.