KRITISK: - Kunstgress er ikke fotball, mener Rosenborg-dansken Nicklas Bendtner. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
KRITISK: - Kunstgress er ikke fotball, mener Rosenborg-dansken Nicklas Bendtner. Foto: Hans Arne Vedlog / DagbladetVis mer

Kunstgressdebatten

Du spiller i Norge, Bendtner. Fiks det!

Liker du ikke kunstgress, bli skiløper. Eller gjør som fotballpresident Per Ravn Omdal anbefalte noen landslagsspillere etter en drittkamp i Finland på 90-tallet, begynn med tuba.

DET ER IKKE vanskelig å forstå Nicklas Bendtners preferanser og kunstgress-kritikk. Han er ikke vant til det. Han er for gammel til å tilpasse seg det. Han liker det rett og slett ikke.

VI HAR HØRT argumentene mange ganger før. De har fotballfaglig relevans, for mange også medisinsk relevans, og det er, i en ideell verden vel å merke, for en gangs skyld ekstremt lett å velge mellom mora eller dattera.

Gress eller kunstgress?

Hallo!

MEN NORSK FOTBALL lever ikke i en ideell verden. Snarere tvert imot. Vi er på en annen planet både klimatisk og økonomisk. Vi har tatt et valg. Og derfor, fordi konsekvenser er et lederansvar og vi ønsker å forlenge sesongen samtidig som vi er nødt til å kutte kostnader, er kunstgressbanene blitt vår vei.

Vi har over tusen av dem.

De blir ikke borte.

ELLER FOR Å si det på en annen måte: De kommer ikke til å bli gravd opp, sådd og gjort om til gressbaner som er perfekte for fotball på den tida av året vi helst ønsker å spille så lite fotball som mulig i Norge, i juni og juli. Det går snarere den andre veien. Så liker du ikke kunstgress, deal with it, som de sier i utlandet.

I Norge har du nemlig ikke noe valg.

PER 2018 ER tjuetre av toppfotballens trettito arenaer – ti i Eliteserien og tretten i OBOS-ligaen kunstgressbaner. Det tallet vil øke til kunstgressbanenes fordel. Ikke minske. Og derfor er det egentlig ikke noe poeng å ha en kunstgressdebatt som handler om tommel opp eller ned for det kunstige underlaget, der forutsetningene er annerledes fordi ballen spilles på fot og taklingene blir sjeldnere og sjeldnere.

Den er over.

Naturgresset har tapt.

Det kommer ikke tilbake.

SKAL VI HA en meningsfylt debatt rundt kunstgressproblematikken må tematikken dreies til utviklingen av spillet og spillerne. Å si at man hater/ikke liker kunstgress tar deg ingensteder. For selv om det (nesten) er en annen idrett når det vakre spillet utøves på kunstgress, så er det den fotballen vi av økonomiske og klimatiske årsaker har valgt.

Vil du være med så heng på.

HVA VÅRE NESTE og beste menn angår, de som både har ambisjoner, talent, og ferdigheter til å bli A-landslagsspillere for Norge – kom dere ut før kunstgressfotballen setter seg fast i ryggmargen. Den aldersbestemte norske arenaen er i mange sammenhenger strålende for utviklingen av fotballens tekniske ferdigheter. Skal du gå hele veien må de fysiske fases inn. For like sikkert som at kunstgresset ikke forsvinner i Norge er det at det ikke kommer til de øverste nivåene i Europa.

Derfor trenger Norge herrer A spillere med naturgress som underlag til hverdag og kamp.

Det er på gress de store slagene spilles.

Da er det greit å ha den typen fotball i blodet.