EN OPPLAGT VINNER: Unge Johannes Høsflot Klæbo fikk sjansen på distanserenn sist VM og mislyktes. Nå er han ett av Norges største OL-håp. Det viser hvor viktig det er å gi tillit til nye løpere. FOTO: Terje Pedersen/Scanpix
EN OPPLAGT VINNER: Unge Johannes Høsflot Klæbo fikk sjansen på distanserenn sist VM og mislyktes. Nå er han ett av Norges største OL-håp. Det viser hvor viktig det er å gi tillit til nye løpere. FOTO: Terje Pedersen/ScanpixVis mer

Petter Northug vraket til verdenscupen

Dumt å snakke ned de yngste: I sist VM var Klæbo den svakeste

Klokt å være litt forsiktig i vurderingen av de nye, unge løpernes muligheter til å vinne medaljer og underholde langrennspublikummet.

FØR folkedomstolen via Instragram, Twitter og Facebook avfeier alle norske medaljesjanser på distanseløpene i OL om ikke vi tilpasser hele sporten til Petter Northugs form, er det greit å minne om hva som skjedde i en av de forrige episodene i såpeoperaen fra norsk langrenn.

Den ble innspilt i VM i Lahti sist februar, og hadde 20-åringen Johannes Høsflot Klæbo i hovedrollen. Yndlingen hadde akkurat tatt medalje på sprinten og imponert på etappene sine på sprintstafetten, før landslagsledelsen ga ham sjansen på 15 km klassisk med intervallstart:

  • Der stoppet det litt opp for urutinerte Klæbo og han kom inn til 15.plass; det dårligste norske resultatet på distanserenn i hele VM.

Et halvår seinere framstår Johannes som et av Norges fremste medaljehåp til OL sammen med tre år eldre Simen Hegstad Krüger.

AKKURAT som Klæbo fikk Krüger sjansen i verdenscupavslutningen et par uker seinere. Også da ropte fra benkeradene på et fullsatt Sirkus Northug at det var en skandale å vrake Petter.

Bare ni måneder og noen snøfall seinere var Simen Hegstad Krüger og Johannes Høsflot Klæbo to av de tre vinnerne i åpningsrennene på Beitostølen. Der holdt disse ungguttene det vinnertempoet av topp internasjonal klasse som ellers bare Martin Johnsrud Sundby maktet.

Det kommer til å synes når verdenscupen starter igjen i finske Ruka i dag. Likevel er det noen som fortsatt synes det er urimelig med et laguttak som tar hensyn til den norske langrennssportens naturlige utvikling.

Artikkelen fortsetter under annonsen

EN av disse kritikerne minnet oss forleden om at internasjonal langrenn ikke dreier seg om «idealtid». Underforstått; i det selskapet er det bare plass til vinnere av Petter Northugs format.

Skulle lista ligge så høyt, måtte Norge ha sendt små tropper til hvert mesterskap. Å ta distansegull er definitivt for de få utvalgte, og Petter har historisk sett vært en av de aller beste av dem.

Spørsmålstegnet ved dette verdenscuputtaket er om han nå har fått en så bred nasjonal konkurranse at det er riktig å ta ut en tropp på de resultatene de andre løperne har vist .

DA er det fair av kritikerne å sjekke nivået på den såkalte «klassen for idealtid»; altså resten av norsk herrelangrenn. For i kravet om automatisk friplass for Northug til OL er det fort gjort at opptellingen av Petters imponerende medaljerekke skygger for endringen av styrkeforholdet i sporten. Det er dumt.

Spesielt fordi den nye landslagstreneren Tor Arne Hetland i fjor ledet laget sitt til tidenes beste sesong i verdenscupen:

  • Med Northug ute av form på grunn av feiltrening, hadde Norge vinneren og 11 løpere blant de 20 beste i verdenscupen.

Den prestasjonen speiler ikke først og fremst trenerskiftet. Hetlands suksess fulgte opp resultatene under forgjengeren Trond Nystad. Etter at Petter Northug våren 2013 valgte å bli privatløper, har landslagets resultater blitt påfallende bedre.

STEG for steg har landslaget trent seg sterkere. Mens Norge de siste årene med Petter som landslagsløper bare hadde noen få løpere til blant de 20 beste i verdenscupen, har den norske dominansen i sesongene etter bruddet vært stabil.

VM sist vinter viste det samme. Der traff landslagsledelsen med nesten alle uttak på hver eneste distanse. Det startet med fire norske blant de seks beste på 30km, fortsatte med tre blant de fem beste på 15km, og et stafettgull uten Northug; før 5-mila på helt spesielle isforhold endte skuffende uten medalje selv om samtlige fem løpere kom blant de 11 beste i feltet.

Du må altså være omtrent blind for virkeligheten i norsk herrelangrenn om du mener Petters nasjonale konkurrenter er best på idealtid.

DERIMOT går det an å mene at Petter Northug er en type som trenger særbehandling. Selv jeg har vært blant de som opp gjennom disse årene flere ganger har ment at skiledelsen ikke helt har klart å se hvor annerledes han er. Så er da dette også en voksen jobb.

Nå må den uansett gjøres. Petter må skvære opp med enkelte av lagkameratene og ledelsen må hjelpe ham å få det gjort. På noen annen måte kommer ikke norsk herrelangrenn til OL med best mulig tropp.

Gjennom å vise tillit til treningsfellesskapet og de unge løperne, har de ellers så utskjelte skilederne allerede hjulpet fram utviklingen til ham som blir Norge det største medaljehåp i mange år framover.

Det er god ledelse til hjelp for nye morsomme norske langrennssesonger.