Dypfryst blod

Thomas Alsgaard og Vegard Ulvang støtter forslaget om å tappe tre istedenfor to blodprøver ved dopingtester. Da kan to av prøvene dypfryses og granskes på nytt når forskerne har utviklet metoder som avslører medikamenter dopingjegerne ikke finner i dag.


VELDIG BRA: Thomas Alsgaard bifaller forslaget om å fryse ned blod etter dopingtester.

- Alle metoder som virker skremmende er positive. Det brukes mange midler som dopingjegerne ikke vet om, sier Thomas Alsgaard.

- Et meget kløktig forslag. Veldig bra om de kan fryse ned prøvene og gjøre noe i etterkant. Det kan være nok med to- tre år. Dette kan skremme noen fra å gjøre noe som ikke er lovlig, sier Vegard Ulvang.

Til i dag har dopingsynderne bare økt forspranget til dopingjegerne. EPO og veksthormoner lar seg i dag ikke avsløre med juridisk holdbare metoder. Men misbrukerne kan aldri mer føle seg trygge om professor Roald Bahr ved Norges idrettshøgskole får gjennomslag for ideen om å innføre en C-prøve.

Riset bak speilet

Bahr er leder i Norsk idrettsmedisinsk forening, og har fått seksjonsleder Rune Andersen i Norges Idrettsforbunds antidopingarbeid til å arbeide med muligheten for å tappe en tredje blodprøve av dem som testes. Dette blir riset bak speilet juksemakerne aldri blir kvitt.

- En dag kan vi sende et hyggelig brev og be misbrukerne sende medaljen de vant tilbake i posten, sier Bahr.

- Dette må vurdereres juridisk og politisk, og det kommer til å bli gjort, sier Andersen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Skremmer misbrukerne

Per i dag tas bare to blodprøver. Om A-prøven er negativ kastes B-prøven i søpla eller brukes til forsking. Ved å tappe en tredje blodprøve av utøverne, kan B- og C-prøven fryses ned og brukes til å avsløre doping med nye og bedre analyser i framtida. Det kreves som kjent alltid to positive prøver ved en doping-anmeldelse.

- Om vi fryser ned bare ti prosent av prøvene kan dette være trussel nok, sier Bahr.

- Det er uansett ikke det samme å få omgjort sølvet til gull tre- fire år etterpå. Det preventive er viktigst, sier Alsgaard.

Flere som vet

Langrennsgutta er ikke de eneste som har erfaring med idrett som drives i grenselandet. Sykkelverdensmester Thor Hushovd er velvillig innstilt til en C-prøve. Men han mener EPO-bruk ikke er et problem blant syklistene i Norge.

- Jeg har aldri hørt snakk om det. Faktisk har norske syklister i utlandet ry på seg for ikke å bruke doping, sier han.

Hinderløper Jim Svenøy krevde i sommer livstidsstraff for misbrukere av EPO. Under EM i Budapest gikk han inn for en øvre grense for blodverdier i langdistanseløp - slik det i dag praktiseres i langrenn.

- Innenfor løpermiljøet er det ikke bare en og annen gærning som bruker EPO. Mitt inntrykk er at det er ganske utbredt, sier han.

Derfor ønsker han en C-prøve velkommen. Men for friidrettens del handler det like mye om A- og B-prøver. Det internasjonale friidrettsforbundet (IAAF) benytter ikke blodprøver i det hele tatt.

- Kanskje vi utøverne burde gått ut med krav om det også. Det hadde vært til vårt eget beste, sier Svenøy.