FLUORSKANDALEN

E-postene avslører skrekkfabrikken: - Lurte uvitende ofre

Interne dokumenter skal vise hvordan Miteni, som har lagt fundamentet for norsk gullglid i langrennssporet, la lokk på en gigantisk forurensningsskandale - og løp fra regningen.

FABRIKKEN: Noe av den gjenværende lagerbeholdningen på anlegget til Miteni i Trissino, da Dagbladet reiste til området på forsommeren. Selskapet har i 30 år laget fluorsmøring for Swix - samtidig som det skal stå bak en gigantisk miljøskandale. Foto: Nina Hansen
FABRIKKEN: Noe av den gjenværende lagerbeholdningen på anlegget til Miteni i Trissino, da Dagbladet reiste til området på forsommeren. Selskapet har i 30 år laget fluorsmøring for Swix - samtidig som det skal stå bak en gigantisk miljøskandale. Foto: Nina Hansen Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

TRISSINO (Dagbladet): 6. oktober 2012 begynte det å ryke i tredje etasje i lokalene til kjemikalieprodusenten Miteni i Trissino i Nord-Italia.

Fluorholdig syre skal ha spredt seg i lokalene, og det skal ha kommet så kraftig røyk at lekkasjen spredte seg to etasjer ned. Mannskaper fikk til slutt satt opp barrierer og stengt inne den giftige syra og røyken – med svært helseskadelige fluorkjemikalier.

OFFER: Elisa Dalla Benetta er lege, og har både mistet et barn og selv fått kreft - trolig på grunn av forgiftning fra Miteni-anlegget. Hun er et av over 120 000 ofre i regionen. Foto: Nina Hansen
OFFER: Elisa Dalla Benetta er lege, og har både mistet et barn og selv fått kreft - trolig på grunn av forgiftning fra Miteni-anlegget. Hun er et av over 120 000 ofre i regionen. Foto: Nina Hansen Vis mer

Episoden står referert i politidokumenter Dagbladet har fått tilgang til. Ni nøkkelpersoner fra Miteni og eierselskapet IGIC, står nå tiltalt for miljøkriminalitet i retten i Vicenza. Selskapet nekter skyld, ifølge advokat Alessandro Honert. Dom i saken er ventet å falle om 1-1,5 år.

BESLAGET: Politiet har beslaglagt omfattende dokumentasjon som skal vise at Miteni har holdt miljøskandalen skjult.
BESLAGET: Politiet har beslaglagt omfattende dokumentasjon som skal vise at Miteni har holdt miljøskandalen skjult. Vis mer

Dokumentene viser, ifølge politiet, at Miteni i en årrekke skal ha sluppet ut store mengder fluorgifter i drikkevannet – uten å fortelle det til noen.

Lagde skismøring

Slik Dagbladet har dokumentert mener leger og forskere å kunne påvise at utslippene har forårsaket dødfødsler, kreftforekomster, hormonforstyrrelser og annen alvorlig sykdom. Forskere avdekket omfattende helseskader blant arbeiderne på fabrikken.

Samtidig har Miteni vært en til nå ukjent nøkkelspiller i suksesshistorien norsk langrenn. Miteni har samarbeidet med den norske sportsgiganten Swix oppsto midt på 1980-tallet, etter at italienske forskere oppdaget nytten av å bruke fluorkjemikalier i skismøring.

Swix har uttalt til Dagbladet at de er rystet over funnene om Mitenis drift, og at de aldri har ant at noe slik har vært tilfelle.

Ført bak lyset

Mitenis egen forklaring har vært at de selv oppdaget lekkasjene, først i 2013, og at de da slo full alarm.

Men da politiet aksjonerte mot Mitenis lokaler fant de en rekke konsulentrapporter - fra 1996, 1997, 1998, 2004, 2008 og 2009 – der det skal framgå at Miteni blir gjort kjent med alvorlig forurensning.

KONSULENTER: Miteni brukte konsulenter en rekke ganger. Flere av rapportene deres skal ifølge politiet vise at Miteni ble informert om utslipp.
KONSULENTER: Miteni brukte konsulenter en rekke ganger. Flere av rapportene deres skal ifølge politiet vise at Miteni ble informert om utslipp. Vis mer

I politibeslaget er det også omfattende e-postkorrespondanse mellom konsulentselskapene og flere sentrale personer i både Miteni, Mitsubishi og ICIG.

I dokumentene skriver statsadvokatene Hans Roderich Blattner og Barbara de Munari:

«Ledelsen i Miteni har unnlatt å levere viktig informasjon til myndighetene, eller gitt feilaktig/falsk informasjon. Hensikten var at Miteni, som nå eies av ICIG, ikke skulle stå som ansvarlig for forurensningen av området. (…) Av enkelte analyser utført av eksterne laboratorier framgår det at det allerede i 2007 og 2013 ble det funnet veldig høye PFOA-konsentrasjoner.»

STORT OMRÅDE: Ifølge WHO er minst 120 000 rammet av fluorkjemikalier i drikkevannet. Den rød sonen er det hardest rammede området. Foto: Nina Hansen
STORT OMRÅDE: Ifølge WHO er minst 120 000 rammet av fluorkjemikalier i drikkevannet. Den rød sonen er det hardest rammede området. Foto: Nina Hansen Vis mer

Barrieren

Politiet mener også å kunne bevise at Miteni allerede i 2005 bygget en «hydraulisk barriere» - en installasjon for å rense vann – fordi de visste at det var sluppet ut betydelige mengder fluorstoffer i nærliggende vannkilder.

Selskapet har tidligere, både i politiavhør, i italienske medier og i møte med italienske parlamentarikere, hevdet at denne barrieren først ble bygget etter 2013. Politiets gjennomgang viser at barrieren er omtalt i en rekke e-poster, datert lenge før 2013, at den er nevnt i årsregnskapet fra 2005 og at det i 2011 skal ha blitt utført vedlikehold og skiftet filtre i den samme barrieren – to år før Miteni har hevdet at den ble bygget.

Overfor Dagbladet medgir nå advokat Alessandro Honert at Miteni etablerte en hydraulisk barriere i 2005. Han sier samtidig at myndighetene har kjent til at selskapet installerte denne.

SMØRINGEN: Swix Cera F - fluorsmøringen Miteni begynte å lage på 1980-tallet, som revolusjonerte skismøringen. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
SMØRINGEN: Swix Cera F - fluorsmøringen Miteni begynte å lage på 1980-tallet, som revolusjonerte skismøringen. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

Billigsalg

1 euro.

Det var prisen.

Mitsubishi hadde eid Miteni siden 1996. I 2008 solgte de selskapet videre - til International Chemical Investors Group (ICIG).

Salgsprisen - for anlegg, utstyr, lagerbeholdning, rubbel og bit – var med dagens kurs 10 norske kroner.

Politiet mener salgsprisen på 1 euro skyldtes at rehabiliteringskostnadene etter omfattende lekkasjer ville være høyere enn selve selskapet Miteni ville være verdt. I en e-post fra en innleid konsulent, til en kontakt i Mitsubishi, sendt 19. november 2008, står det:

«Nedleggelse av selskapet – fra 5.5-6.5 millioner euro. Rehabilitering av anlegget – fra 12-18 millioner euro»

Advokat Alessandro Honert, som representerer ICIG, bestrider dette i en e-post til Dagbladet:

- I 2008 var egenkapitalverdien til Miteni praktisk talt null, selv med en positiv konsernverdi, fordi Miteni hadde en betydelig gjeld til tredjeparter og til banken. Det resulterte i en vurdering av egenkapitalverdien til null – i beste fall. Det i lys av det moderate til ikke-eksisterende inntjeningspotensialet til selskapet.

VAKKERT: Landsbyen Valdagno, der mange av Miteni-arbeiderne bor. Foto: Nina Hansen
VAKKERT: Landsbyen Valdagno, der mange av Miteni-arbeiderne bor. Foto: Nina Hansen Vis mer

Uvitende ofre

Ytterligere e-postkorrespondanse fra politibeslaget fra juli 2018 viser at nøkkelpersoner både i Miteni, og i de to eierselskapene Mitsubishi og ICIG, skal ha vært kjent med de omfattende fluorlekkasjene lenge før myndighetene ble informert. Politiet oppdaget også at sentrale personer skal ha slettet e-poster som omhandlet forurensning.

Statsadvokatene Blattner og de Munari skriver:

«Den uforsvarlige atferden førte til vannforgiftning som var såpass stor og av såpass omfang at myndighetene måtte planlegge nytt vannsystem som kostet 50 millioner euro. (…) I tillegg fikk andre deler av økosystemet store skader – fisk, egg, griser, dyr, i tillegg til helsekonsekvenser for tusenvis av personer som bodde i området. Som var helt uvitende om forholdene og som helt uvitende har drukket vann og spist mat fra området.»

- SLETTET EPOSTER: Politiet mener å kunne bevise at Miteni-nøkkelpersoner har slettet e-poster for å skjule bevis. (Sladdet av Dagbladet.)
- SLETTET EPOSTER: Politiet mener å kunne bevise at Miteni-nøkkelpersoner har slettet e-poster for å skjule bevis. (Sladdet av Dagbladet.) Vis mer

Nekter skyld

Miteni sier til Dagbladet at de verken tilbakeholdt informasjon eller var for treige med noen form for kommunikasjon med myndighetene angående PFOA-forekomster i det vannbærende jordlaget. Italiensk miljølovgivning regulerer ikke disse substansene og fram til nå har det ikke vært noen grenser for lovlige forekomster. Dermed var det heller ingen plikt til å varsle myndighetene, påpeker selskapet overfor Dagbladet.

LEGEN: Bård Freberg, mangeårig landslagslege for skiskytterne, har tatt blodprøvene til Dagbladets undersøkelse av amatør-skismørere. Video: Bjørn Langsem og Christian Roth Christensen Vis mer

Videre heter det fra selskapet at de nåværende eierne, ICIG, ble feilinformert da de kjøpte Miteni-aksjene i 2008, og fram til 2017 har ikke ICI-gruppen hatt noen som helst kjennskap til de faktiske miljømessige forhold på anlegget. I tillegg finnes det ikke vitenskapelig bevis for at PFOA kan forårsake alvorlig helseskade, skriver ICIG-advokat Alessandro Honert, i advokatfirmaet Schulze & Braun i Bologna, i to omfattende skriftlige redegjørelser til Dagbladet.

Han skriver:

- Den tidligere eieren, Mitsubishi, holdt tilbake informasjon om forurensningen og den reelle miljømessige situasjonen, da de forhandlet med ICI-gruppen før signeringen av overtakelsen av Miteni-aksjene i 2008. ICI-gruppen fikk ikke kjennskap til forurensningen før 2017. Derimot fikk de forsikringer under forhandlingene i 2008 om at det ikke var forurensningsproblemer.

- Miteni framholder at de ikke har ikke feilinformert italienske myndigheter, eller holdt tilbake informasjon. Miteni har alltid overholdt forurensingsreglene som har blitt innført opp gjennom åra, og har varslet myndighetene før konsentrasjoner oppsto som ville medført en forpliktelse om å varsle, i tråd med artikkel 242 i miljøvernloven, skriver Honert.

- Visste ikke

Honert henviser til at det har vært flere utslippsskandaler tidligere, og mener disse kan ha forårsaket forurensningen. Han skriver at det heller ikke kan dokumenteres at utslippene faktisk stammer fra Miteni-anlegget, men at de kan komme fra annen industrivirksomhet i området.

- Det er en rekke faktorer som viser at det aktuelle utslippet skyldes annen produksjonsaktivitet i området der Miteni-fabrikken ligger. Det er virksomhet der som fortsatt bruker det aktuelle kjemikalet, skriver Honert i en e-post.

Advokat Honerts svar til Dagbladet er koordinert med Ermenegildo Constabile – forsvarer i rettssaken mot Miteni i Vicenza. Advokat Novelio Furin, forsvarer nummer tre, skriver i en e-post at han ikke ønsker å kommentere saken. Dagbladet har også søkt forsvarer Salvatore Scuto, som kontaktet Honert om Dagbladets henvendelse, uten hell.

Slik Dagbladet har fortalt framholder også ICIG at det ikke finnes vitenskapelig bevis for at PFOA forårsaker alvorlige helseplager. Dermed, argumenterer Honert, mangler påstandene fra Miteni-arbeidere, og leger og forskere i nærområdet, rot i vitenskapen.

- Hva er din kommentar til at det 6. oktober 2012 skal ha vært en kraftig lekkasje på Miteni-fabrikken, som gjorde at fluorholdig syre spredte seg over minst to etasjer?

- Det er ikke korrekt. Ifølge vår informasjon fant det den aktuelle dagen sted et tap av hydrofluorsyre i gassfasen av produksjonen. Dette ble raskt tatt hånd om, svarer Honert.

Dagbladet har forsøkt å få en kommentar fra Mitsubishi, som solgte Miteni til ICIG – uten hell. Miteni-direktør Antonio Nardone har ikke besvart gjentatte henvendelser. Statsadvokat Blattner sier han ikke ønsker å kommentere saken.

- BURDE VISST BEDRE: Amatørsmører Ole Jørgen Pettersen sier han burde tenkt på helsa tidligere - men retter også fingeren mot Skiforbundet og Olympiatoppen. Video: Christian Roth Christensen Vis mer

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer