Fotballtinget 2018

Edvartsens venner fikk litt pryl, ut over det er det bare resultatene som ødelegger for norsk fotball

Hadde det ikke vært for landslagene og toppklubbenes resultater, ville norsk fotball vært best i verden. Det er ikke fleip engang.

FOTBALLSJEFER: Generalsekretær i NFF Pål Bjerketvedt og fotballpresident Terje Svendsen på Norges Fotballforbunds ordinære Forbundsting i Oslo.
Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
FOTBALLSJEFER: Generalsekretær i NFF Pål Bjerketvedt og fotballpresident Terje Svendsen på Norges Fotballforbunds ordinære Forbundsting i Oslo. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

NORSK FOTBALL ER et mønsterbruk av en folkebevegelse, bredden er enorm, frivilligheten, som gjør fotballen til Norges viktigste frivillige organisasjon er beundringsverdig og på Ullevaal stadion styres butikken med en hånd som gir kontroll, oversikt og fleksibilitet.

I skyggen av rankinger og alle internasjonale sluttspill som går oss hus forbi er det viktig å få med seg det.

Samspillet, samarbeidet og etterspørselen av kompetanse er forbilledlig.

PÅ VELDIG MANGE områder er norsk fotball en modell til internasjonal misunnelse. Breddeklubbene, som bredden kaller det, eller utviklingsklubbene, som i den nye elitesatsingens navn er blitt er blitt NFFs kjælenavn navn på grunnfjellet, er selve drivkraften i norsk fotball.

Den går som smurt.

HADDE DET VÆRT en internasjonal ranking for tilstanden i et fotballrike ville Norge stått øverst. Uavhengig av kjønn, vi ville toppet begge. På grasrota er norsk fotball i de fleste sammenhenger forbilledlig. Og med et slikt bakteppe, i tillegg til at dressene på Ullevaal stadion kan vise til tall og grafer som fort kunne vært presentert til akkompagnement av «vi klapper i hendene», ble fotballtinget 2018 med få unntak og det Hamar Idrettslags Rune Stenberg beskrev som betydelig pryl til breddeklubbens mange forslag om å endre/utrede situasjonen og gjeldende praksis i dommer-Norge, mest et klapp på egen skulder.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer