- Egentlig er jeg glad

ULLEVAAL (Dagbladet): Rosenborg- Brann 2- 0. - Vi er glade sjøl om det ikke synes, sier Jan Derek Sørensen til Dagbladet. - Jeg er i hvert fall veldig glad inni meg. Og jeg lover å ta av, men ikke foran dere. Klok av skade er jeg nemlig forsiktig med hva jeg sier og gjør.

Værsågod folkens, her har dere Jan Derek Sørensen. Mannen som vant cupfinalen for Rosenborg. Og en ting er sikkert - han er veldig flink til å være glad inni seg.

Minst like flink som han er på fotballbanen.

I går kveld - etter en dribleserie av den historiske og meget sjeldne arten til 1-0, og etter et dypt løp og en overlegen keeperrunding til dobbelt så mye - summerer Jan Derek Sørensen dagen og følelsene på den måten du allerede har lest. I garderoben er stemningen like oppglødd som etter en 2- 1 seier over byrivalen Ranheim, vunnet på et tvilsomt straffespark i det 71. minutt i cupens første runde. For her er verken champagne, sang, og høye rop a la «jævla bra, Derek».

For å være helt ærlig så er stemningen anti-cupsk og forferdelig lite inspirerende.

Endelig kongepokal

- Jeg hadde tapt tre cupfinaler (med Lyn 94, Glimt 96 og RBK i fjor) før jeg vant denne, sier Derek. Det jeg husker fra de opplevelsene var at jeg gledet meg til kampene i mange uker før vi dro til Ullevaal. Men nå, før denne finalen, har jeg ikke hatt tid til å tenke på det i det hele tatt.

- At stemningen er som den er, skyldes at vi opplever så enormt mye.

Og:

- Generelt sett har man ikke tid til å være glad over lengre tid i Rosenborg.

Kronisk god

Men flink kan man være. Og spesielt over lengre perioder. Akkurat som Jan Derek Sørensen har vært i høst - før han fikk Branns Harri Ylönen til å se ut som en middels finsk skiløper helt mot slutten av ei femmil på klister. For når du scorer ett mot Dortmund på Lerkendal, to på Westfalenstadion og topper det med to til på Ullevaal - så er tilstanden av flinkhet en kronisk egenskap.

Men:

Så var det dette med gladhet.

- Sjøl om lagets prestasjon i Dortmund var større, føles dette like stort, sier Derek. I hvert fall for meg. For etter tre tapte finaler manglet jeg en kongepokal. Den fikk jeg heldigvis i dag.

- Målene, Derek - målene?

- Det første kom etter noen vendinger hit og dit. Jeg tror det var han finnen som hang i hæla på meg hele tida. Og etter to dragninger hadde jeg tenkt å legge inn. Etter den tredje så jeg bare målet.

- Det var ikke noe galt med synet på den andre heller?

- Jeg hadde tenkt til å skyte med en gang, forklarer Derek. - Men så ombestemte jeg meg og rundet keeper. Og jeg er veldig fornøyd fordi det er vanskelig å spille mot Brann. Jeg prøvde så godt jeg kunne.

Annerledes hjemtur

Sist Derek var på Ullevaal kvalifiserte Norge seg til EM-sluttspillet etter 4- 0 over Slovenia. Da gikk Jan Derek Sørensen på tomgang. For etter sine få og første debuterende landslagsminutter følte han at han ikke hadde noe med gleden og feiringa å gjøre. Og så satte han seg i bilen og kjørte hjem til Trondheim.

I går kveld tok han flyet som matchvinner. Uten at overdriven ble koplet inn. For Jan Derek Sørensen er en sindig og forsiktig mann. Med små ord ved store anledninger.

- Jeg er utrolig glad, forsikrer Derek. - Det handlet jo om å få en kongepokal. Og derfor blir det bra å reise hjem denne gangen. Det kommer til å bli veldig fint.

- Forklaring på at du til de grader har slått til i høst?

- Når du er blant de beste, må du heve deg sjøl for å holde tritt med omgivelsene. I Rosenborg lærer du hele tida av de andre. Og der har du nok forklaringa - Rosenborg. Det har vært utslagsgivende at jeg er i klubben. Det er derfor jeg har havnet der jeg er.

- Derek er som en programmert datamaskin, sier Nils Arne Eggen. - Du mater inn muligheter og får gode løsninger. Og fordi Derek jo er en filosof, er følgende beskrivelse meget dekkende:

- Den som ofte scorer mål - scorer ofte mål.

<B>EKTE GLEDE: </B>Jan Derek Sørensen er en beskjeden mann som sjelden viser følelser. Men her måtte det ut.