I morgen leder Nils Arne Eggen Rosenborg for nest siste gang. Han har gjort det samme i ti sammenhengende år. Det er unikt.
Blant de ledende fotball-nasjonene i Europa er det bare Alex Ferguson (Manchester United - 11 år) og Winfried Schafer (Karlsruhe - 11 år) som slår Eggen.
Faktum er at en europeisk gjennomsnittstrener ikke varer lenger enn to år i samme jobb.
Verst er det fortsatt i sør. I Italia holder ikke en Serie A-trener mer enn halvannet år. I Spania og Portugal enda kortere.
- Gjennomsnittlig fartstid på de spanske trenerne som akkurat i dag regjerer, er ikke mer enn et halvt år i snitt. Det kommer imidlertid av at svært mange av dem er nye.
Det er ingen grunn til å tro at de kommer til å sitte så lenge.
Skjønt, undre kan skje - også i spansk fotball. Det er Radomir Antic i Atletico Madrid et levende eksempel på. Atletico har hatt 29 (!) trenere ansatt de siste ti åra. På det meste hadde klubben sju trenere i løpet av en sesong.
Nå har Antic klart det kunststykket å ha beholdt jobben i over to år og tre måneder.
Dermed er han også den av de nåværende spanske trenerne som har sittet lengst i en og samme jobb.
Det sier litt om mentaliteten - men mest om tålmodigheten.
I England er statistikken litt snillere. Engelske managere kan i snitt belage seg på å sitte i stolen i to og et halvt år.
Men Alex Fergusons elleve strake år gjør sitt til å dra opp den statistikken.
Det samme er tilfelle i Norge. Med sine ti år gjør Nils Arne Eggen sitt til at de norske gjennomsnittstallene er blant de aller beste i Europa.
Men hadde Eggen vært unntatt, ville ikke Norge vært noe bedre enn England.
Og neste år, når veteraner som Nils Arne Eggen og Åge Hareide er borte, vil de norske gjennomsnittstallene få en helt annen karakter.
Både i Rosenborg, Lillestrøm, Kongsvinger, Stabæk og Molde begynner trenerne med blanke ark neste sesong.
Det gjelder for så vidt også nyopprykkede Vålerenga, hvor Lars Tjernås er eneansvarlig for første gang.
