- Ei vond tid

Tormod Granheim snakker ut om Everest-ekspedisjonen og dagene etterpå.

(Dagbladet.no): Tormod Granheim (31) er endelig hjemme i Norge igjen etter tre tøffe uker i Himalaya. Det som skulle bli høydepunktet i den norske ekstremskikjørerens karriere, ble et mareritt.

16. mai forsvant kameraten Tomas Olsson (31) da de to var på vei ned fra toppen på Mount Everest på ski. Svenskens rappellfeste røk da Tomas var i ferd med å fire seg ned fra en klippe, og han falt flere hundre meter nedover nordsida på det 8850 meter høye fjellet. Etter fire dagers intens leting ble Tomas funnet død.

Smertefulle timer

Tormod har i tida etter at kameraten ble fløyet ut fra fjellet, oppholdt seg i Nepals hovedstad Katmandu, og landet i nitida i kveld på Gardermoen, etter mellomstopp i Chamonix, der han bor mesteparten av året, og Milano.

- Jeg har sett fram til å komme hjem til Norge, sier Tormod til Dagbladet.no bare minutter etter at SAS-maskinen fra Milano har landet på Gardermoen.

- Hvordan har tida etter ulykken vært?

- Tida etter at Tomas forsvant, framstår nå som oppdelt i to faser: I den første fasen var jeg veldig engasjert i å finne Tomas; jeg lette mange timer om dagen og sov maks fem timer om natta, med mobilen i nærheten hele tida. Det var ei vond tid, spesielt timene da vi ikke holdt på med letearbeidet, var smertefulle, sier Tormod, som forteller at den andre fasen ble innledet da han kom ned fra Everest til Nepals hovedstad Katmandu.

- Da fikk jeg tid til å tenke over det som var skjedd, og tanker og følelser falt på plass, sier han.

KOM IKKE TILBAKE: Tomas Olsson (30) omkom på Mount Everest 16. mai. Foto: FREDRIK SCHENHOLM/SCANPIX
KOM IKKE TILBAKE: Tomas Olsson (30) omkom på Mount Everest 16. mai. Foto: FREDRIK SCHENHOLM/SCANPIX Vis mer

- Hadde du noen form for støtteapparat i etterkant av ulykken?

- Jeg fikk god hjelp av venner rundt meg. Spesielt fotograf Fredrik Schenholm, som var med på ekspedisjonen og leteaksjonen, var til stor hjelp, samt andre skandinaver jeg traff i Katmandu. Den norske ambassaden satte meg i kontakt med andre nordmenn i byen, sier ekstremskikjøreren.

Måtte organisere redningsarbeidet selv

- Hvordan var samarbeidet med kinesiske myndigheter under redningsaksjonen?

- Vi fikk hjelp, men på en merkelig måte: «Hvordan ville du organisert redningsarbeidet?» var reaksjonen jeg fikk fra de kinesiske byråkratene da jeg ringte dem. Vi er riktignok vant til å ferdes i fjellet, men profesjonelle redningsarbeidere er vi jo ikke. De skaffet et redningshelikopter fra Nepal, men alt redningsarbeidet på bakken måtte jeg og Fredrik, pluss to andre svensker og to sherpaer, ta oss av.

- Hva skal du gjøre hjemme i Norge nå?

- Jeg får ta tida som den kommer. Nå først skal jeg møte familie og venner. Det blir godt å få tida som har vært, på avstand. Og så skal jeg begynne å trene igjen; når man driver på det nivået jeg gjør, kan man ikke sitte inaktiv over en lengre periode, man blir fort slapp, sier Tormod, som også skal skrive bok om ekspedisjonen.

- Jeg skrev kontrakt før vi dro nedover. Boka blir jo nå veldig annerledes enn det som var planen, og jeg både gleder og gruer meg til å sette meg ned foran Macen og begynne, sier Tormod, som forteller at han hele tida har vært i kontakt med Tomas\' familie og kjæreste, og at han ønsker å opprettholde kontakten med dem.

- Ei vond tid

- Skulle du ønske at dere ikke hadde lagt ut på ekspedisjonen?

- Jeg føler at det ikke er riktig å stille seg selv det spørsmålet. Det blir bare spekulasjoner, sier Tormod Granheim til Dagbladet.no.

TILBAKE I NORGE: Tormod Granheim (31).
AMBISIØST: Tormod og Tomas skulle bli de første som sto på ski ned Mount Everest.