TOPPET LAG:Storveis for italienske Liquigas på hjemmebane i Giro d'Italia. Men blir det like moro når eks-doper Ivan Basso sykler for seier i Tour de France? FOTO: EPA/CARLO FERRARO
TOPPET LAG:Storveis for italienske Liquigas på hjemmebane i Giro d'Italia. Men blir det like moro når eks-doper Ivan Basso sykler for seier i Tour de France? FOTO: EPA/CARLO FERRAROVis mer

Eks-dopere i kø for Touren

Blir det mer moro med sykkel når enda en eksdoper gleder seg til sommerens Tour de France?

|||KØEN av gamle, dopete syklister på vei mot tetstriden i Tour de France ble litt lenger sist helg med Ivan Bassos overlegne seier hjemme i Giro d'Italia.

Slik blir sykkelsportens høydepunkt om mulig enda mer preget av åpne sår og gnagende samvittighet. For hvem er det mulig å stole på av de mer eller mindre avslørte doperne som kommer til å styre Tour-feltet hardere og hardere for hver eneste høydemeter?

_Det er så mange ryttere som har kommet tilbake og syklet som normalt. Jeg har også rett til det, sa Basso selv idet han manøvrerte seg mot toppen av Giro-lista.

Men har han egentlig det?

SETT fra utsiden er sammenhengen mellom antall meter stigning og prestasjonene til eks-doperne det mest særegne ved årets Tour-oppladning. Det som begynte med eks-synder Alexander Vinokourovs oppvisning i 14% stigning under Giro del Trentino, fortsatte i sist helgs avslutning av Giro d'Italia med Ivan Basso. Opp det legendarisk grusomme Passo del Motirolo overtok han sammenlagtledelsen på den tredjesiste etappen og sikrer den under enda en fjelløkt dagen etter.

I det ekstremt harde Giro del Trentino var fire av de fem beste sammenlagt-rytterne rekruttert fra lista over tidligere dopingdømte. For Ivan Basso kom seieren i Giro d'Italia som den endelige oppreisningen; en begivenhet han understreket ved å ta med begge de små ungene sine opp på seierspallen.

Den hellige sykkelfamilien var tilbake på toppen i den kanskje ikke fullt så hellige sporten. Eller som Ivan selv helst har understreket i de fleste intervjuene etter soningen av dopingstraffen:

_Det viktigste er at jeg har fått igjen den indre roen.

DET er langt FRA alle konkurrentene enige. Samtidig som Basso vant på søndag markerte den 39 år gamle sykkelstorheten Gilberto Simoni slutten på en bemerkelsesverdig karriere med følgende spydige salve:

_Basso er en bløff som med sin preste-image preker godt, men som gjør vondt, sa Simoni.

Etter å ha dominert tetbildet i Giroen over et tiår og hatt sine ulike utestengelser for blodverdier og partydop vet i hvert fall Simoni litt om  resten av selskapet. Nettopp det er sykkelsportens store problem i det den liksom skal vaske av seg det verste av dopingsølet. Underveis har alt for mange vært skitne.

AKKURAT det var poenget da Ivan Basso for halvannet år siden ble ønsket velkommen tilbake etter utestengelsen for forsøk på blodddoping koblet til avsløringene i den såkalte "Operasjon Puerto":

_Han har sonet utestengelsen med verdighet, roste Paolo Dal Lago, president i Liquigas; det italienske laget som dengang brøt storklubbenes avtale om ikke å kjøpe eks-dopere før de hadde vært ytterligere to år vekk fra sykkelcella.

Siden har den samme klubben utmerket seg ved å bli sportens første arbeidsgiver som ble tilkjent erstatning for intetanende å ha hatt en dopet sylist på laget. Spanske Manuel Betran ble tidligere i vår dømt av det italienske sykkelforbundet til å betale Liquigas nesten en million kroner i erstaning for å ha brutt klubbens dopingregler, men helligheten har noen flekker også her:

•• Rett før Giroen startet ble klubbens vise-kaptein Franco Pellizotti suspendert av Det internasjonale Sykkelforbundet (UCI) på grunn av sitt mistenkelige blodpass.

Da syntes den samme president Paolo Dal Lago at kampen mot doping hadde gått litt for langt:

_Jeg er for blodpass, men noen ganger blir passene behandlet feil. Det har UCI gjort her. Muligens er dette en sak rettet mot italiensk sykling, mot Tour-arrangørene eller mot alle oss Middelshavs-nasjonene? Tenker kanskje UCI å ta hele sykkelsporten til Kina?

I PÅVENTE av hvilken vei UCI drar sporten sin i disse forvirrete dopingtider, krysser i hvert fall linjene hverandre i Tour de France. Der var nettopp Franco Pellizotti den beste klatreren i fjor sommer og fikk i tillegg til den svikefulle Polka-trøya også prisen for rittets mest aggressive rytter. Problemet for sporten var bare at det igjen skjedde med unormale blodverdier.

Nå er Pellizotti sannsynligvis ute, mens køen av eks-dopere klar for nye høydemetere i Tour de France er lenger enn noen gang.