Eksamen for Sembs Norge

Vår kommentator håper at Semb kommer ut av skyggen til Drillo. I kveld er det eksamen.

DET ER FORT GJORT å redusere Bosnia-Hercegovina til en relativt grei transportetappe for Norge på vei mot en overvintring på tabelltoppen i EM-gruppe 2. Det holder å kikke på nasjonenes meritter og formkurver - og vite at Danmark ikke spiller igjen før i 2003.

Men forventningene stanser ikke ved en ny seier. Det kan landslaget takke seg selv - og utviklingen de siste ukene - for.

HÅPET ER AT Nils Johan Semb og hans relativt nybygde landslag endelig skal komme ut av skyggen til Drillo og de beste landslagsutgavene på 90-tallet. Kall det gjerne en eksamen for Sembs Norge.

I så fall må landslaget klare dette:

  • Takle en suksess som bare er fem dager gammel - og skape en ny.
  • Dokumentere den friske angrepsviljen som ble vist mot Danmark.
  • Kvitte seg med et kompleks i form av lavtpressende og teknisk dyktige østeuropeiske nasjoner.
  • Ødelegge statistikken som forteller at vi må mer enn tre år tilbake i tid for å finne siste obligatoriske kamp der Norge scoret først.

En vanskelig, men slett ikke umulig oppgave. Som eksamener flest. Det handler om å ha gjort hjemmeleksene. Og om litt flaks. Norge har begge deler i øyeblikket.

NILS JOHAN SEMB sendte Norge til vårt første EM-sluttspill. Han er også hovedansvarlig for et norsk landslags sterkeste enkeltresultat: Seieren over Spania i åpningskampen i EM. Mannen har en merittliste med høy suksessfaktor. Men av naturlige årsaker er suksessen også knyttet til forgjengeren.

Arven etter Drillo lå der til fri benyttelse da Semb overtok etter fotball-VM i 1998. Det ville vært meningsløst å forandre for forandringens skyld.

ANNERLEDES ET par år seinere. Etter det skuffende EM-sluttspillet måtte forandringene komme. Semb var mer forsiktig enn Dagbladet ønsket, men gjorde likevel synlige og merkbare grep som ville gitt uttelling på et tidligere tidspunkt om ikke VM-kvalifiseringen hadde vært et sammenhengende forfallsmareritt.

Uansett har Nils Johan Semb i dag et lag som langt på vei må betraktes som nytt. Og definitivt som hans eget.

BARE HENNING BERG er igjen i førsteelleveren som en av støttespillerne fra Drillo-tida. Fornyelsen er påfallende. I kveld er John Arne Riise, Trond Andersen, Eirik Bakke, John Carew og Steffen Iversen nøkkelspillere for Norge.

FLERE AV disse har heller ikke vært i den situasjonen Norge plutselig er i: Spillerne skal forvalte en fersk suksess, de skal skape en ny, de har muligheten til å gå til topps på tabellen - og de oser av overskudd og selvtillit. Alt sammen på hjemmebane.

Et både flott og etterlengtet utgangspunkt. Men landslaget har ikke hatt det slik siden september i 1999. Og det er umulig å si hvordan de ferskeste landslagsspillerne takler et slikt forventningspress.

NORGE SKAL også dokumentere den offensive og entusiastiske holdingen som ble vist mot Danmark. Selv om det for mange av oss høres meningsløst ut, så handler hjemmekamper også om å fri litt til et publikum som krever mer enn knappe seirer mot lite attraktive motstandere.

  • Landslaget er avhengig av folkets sympati. Det får de ved å ta litt sjanser og presse litt høyere - som mot Danmark. Men ikke ukritisk. Baklengsmålene mot Danmark var forferdelige. Bosnia-Hercegovina har klassiske kontringsferdigheter, og kan fort straffe Norge på samme vis.

Men det er gledelig lenge siden et norsk poengtap har virket mindre sannsynlig.