BEST I ALT: Cristiano Ronaldo feirer en av fire scoringer mot Malmö. Det kunne fort, med litt hjelp av marginer, vært en av sju. Real Madrid vant 8-0. Det kunne fort vært 12-0. Foto: Nicola Mastronardi/Demotix/Corbis
BEST I ALT: Cristiano Ronaldo feirer en av fire scoringer mot Malmö. Det kunne fort, med litt hjelp av marginer, vært en av sju. Real Madrid vant 8-0. Det kunne fort vært 12-0. Foto: Nicola Mastronardi/Demotix/CorbisVis mer

Ekstremfotball er som ekstremvær - umulig å demme opp for

Da Rosenborg slo Milan og Real Madrid var de gode veldig gode. Nå går de beste på vannet.

(Dagbladet): - DET FINNES INGEN unnskyldning for vår opptreden i dag, sa Åge Hareide etter 0-8 på Santiago Bernabeu. Nei, det gjør kanskje ikke det. I all sin underlegenhet var Malmö smått pinlige. Men ikke så elendige at det ikke finnes en forklaring.

Den som forteller at fotball er som livet rundt oss.

Forskjellene bare øker og øker.

I LØPET AV seks kamper i Champions League har Malmö sluppet inn 21 mål. 17 av dem på de tre siste. Det er ikke bare mest i årets gruppespill. Det er direkte brutalt. Men selv om raset mot Real Madrid kom noen uker ute av sesong er selvfølgelig ikke det alene grunnlag for en klok og faktabasert analyse.

Like lite som 0-4 mot Shaktar Donetsk (B) og 0-5 for PSG (H) ble ekspertforklart med de(Malmö) ble spilt ut «fordi de ikke greide å være på riktig sted til rett tid».

FOR DET HJELPER faktisk ikke hvor en stakkars skandinavisk klubbspiller er når så lenge motstanderne heter Ronaldo og Benzema med venner. Det hjelper ikke at vennene deres for anledningen ikke er Real Madrids beste spillere heller. Når de virkelige gode bestemmer seg for å være akkurat det, virkelige gode, da gjør de som de vil. Og derfor var ikke 8-0 i overkant da Real Madrid feide over Malmö.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det var alt for lite.

MAN KAN LEGGE planer mot overmakten, vektlegge den defensive organiseringen, ha kynisme som et signalord for kampen og tenke balanse til man får skjegg. Men det hjelper ikke. Ikke mot Ronaldo. Ikke mot Benzema. Ikke en gang mot B-vennene deres. De er så mye bedre i alt de gjør og foretar seg at tid og sted ikke lenger er det vesentlige. Det handler om å ikke se (for) dum ut. For når forskjellene åpenbares slik de til de milde grader ble åpenbart på Santiago Bernabeu denne tirsdagskvelden i desember ser du hva god fotball virkelig er.

Og hvilke kunstverk den kan utrette.

PÅ 90-TALLET klarte Rosenborg å hevde seg fordi Nils Arne Eggens teori om samhandlingens fortreffelighet var et formidabelt verktøy i tiden. I dag går samhandlingen mellom verdens beste på autopilot og i et tempo som får 90-tallets trønderske godfot-fotball til å se ut som fotball med hest og kjerre. Og derfor synes det ikke å spille noen rolle hvor mye de nest beste og tredje beste øver på sin utøvelse - de beste vil alltid øve mer og bedre.

Blir vi litt bedre blir de andre veldig mye bedre.

PÅ SANTIAGO BERNABEU var Malmö-spillerne litt eller mye dårligere i alt. En mot en (offensivt og defensivt), kollektivt, teknisk, fysisk, taktisk - det var ikke et eneste av spillets utallige elementer de kunne kompensere med til sin fordel. Alle de små bekkene av kvalitet og briljanse rant Real Madrids vei. Og vi som kan addisjonsmetoden vet selvfølgelig svaret på det regnestykket.

I sum blir det et hav av forskjell.

HVA KAN SÅ vi gjøre i et skandinavisk perspektiv for å bremse utviklingen og demme opp for overlegenheten? Ikke veldig mye er jeg redd. Ut over  øve, øve enda mer og gjerne enda litt til. Går de beste på vannet må vi trene for å komme dit. Til vannet. Når de beste spiller Chamions League for å vinne turneringa i mai, må vi gjøre alt for å kvalifisere oss til en høst med fest og god læring. For det er ikke bare bortkastet å bli rundjult en desemberkveld i Madrid, det åpner noen øyne.

Og de som ser det vil lære.

Og bli bedre.