Ekte kjærlighet

Tårene rant på Lerkendal da Nils Arne Eggen og Bent Skammelsrud gikk sin siste dans med roser.

TRONDHEIM (Dagbladet):

Når dette skrives - en time etter kampslutt - står RBK-kjernen ute på Lerkendal-gresset og synger «Det er bare én Eggen». Ingen ting er riktigere enn det. Og slik vil det fortsette å være både i Trondheim, Trøndelag og resten av Norge.

Det er nemlig bare én Nils Arne Eggen.

- Den stemningen det var på Lerkendal da Bent og jeg gikk rundt banen og takket, bør det egentlig ikke settes ord på, sier den avgåtte RBK-treneren.

- Når det står igjen 21000 tilskuere, minus 350 franskmenn, i fem kuldegrader, sier det seg sjøl at det rører ved mange følelser. Og det var ikke så lett - for meg var denne siste firehundremeteren veldig tung.

- Jeg er jo ikke akkurat trent for det.

Emosjonell korthet

Da Nils Arne Eggen fikk mikrofonen og talte til Lerkendal, avslørte stemmen hans hva han følte. Og takken han framførte, var like inderlig som det livsverket han gikk fra. Og han hadde ikke vært den han er om han ikke hadde fattet seg i emosjonell korthet denne kvelden. Og minnet folket på sitt fotballivs hovedsetning.

- Husk på at de viktigste kampene er de vi ikke har spilt, sa Nils Arne Eggen.

Svaret han fikk var et unisont brøl.

Til Dagbladet snakket han om vemodet.

- Klart jeg føler det. Både jeg og Bent har jo spilt våre siste kamper. Men heldigvis har vi ikke tenkt våre siste tanker.

Og:

- Den skal vi bruke i Rosenborg-miljøet.

399 seirer

Nils Arne Eggen hadde 399 seirer på 682 kamper som Rosenborg-trener da avspark gikk mot Lyon i går kveld. Han var seks minutter og en litt merkelig dommeravgjørelse fra å runde 400. Og det irriterte litt, akkurat det - klart det gjorde det.

Som han har irritert seg over alle de 143 uavgjorte og 140 tapene han også har i karrieren.

- Vi vinner ikke fordi vi er litt slurvete og uoppmerksomme da Lyon scorer, sier han. - Og så er det en ting som skjer der som jeg helst ikke vil kommentere. Men når det er sagt - vi burde scoret nok mål til å vinne denne kampen.

- Det hadde vi nemlig fortjent.

Oppsummeringa av årets Mesterliga gjør at Eggen forlater trenerjobben med god tro på framtida. Resultatene - sjøl om det har blitt juling på bortebane dette året også - viser at Rosenborg henger med i det beste selskap.

- Det er ikke så mye som mangler, sier han. - Egentlig er det veldig lite. Og det tror jeg Åge (Hareide), Ola (By Rise) og han Rune (Bratseth) får orden på. Sånn at det blir Mesterliga og hygge på Lerkendal til neste år også.

Hjem til kona

Akkurat her og nå - klokka 23.40 i den trønderske avskjedskvelden - kommer Nils Arne Eggen tilbake ut på Lerkendal. Og plutselig blir det helt stille. Men jeg hører ikke hva han sier - det eneste som kan meldes, er at det er stille som i natta.

Og at det lukter enda en takk.

Og så kommer brølet og mer «Det er bare én Nils Arne Eggen». Før gubben snur ryggen til Lerkendal for siste gang som trener. Og han går ikke ut med gutta - han skal hjem til kona Karin.

Og framtida.

- Den tida er over da jeg kunne være natteløve, sier han til Dagbladet. - Nå skal jeg bare hjem og kose meg. Og så skal det være en slags feiring til torsdag - som jeg selvfølgelig ikke skulle vite om, men det gjør jeg jo - og da skal vi kose oss skikkelig. I rolige Rosenborg-former.

HYLLET AV 21000: Nils Arne Eggen (til venstre) og Bent Skammelsrud ble hyllet av Lerkendal-publikummet. - Når det står igjen 21000 tilskuere, minus 350 franskmenn, i fem kuldegrader sier det seg sjøl at det rører ved mange følelser, sier RBK-treneren.