Eliteserien tappes for profiler

Eliteserien blør fra åpne sår

Salg av de beste spillerne er en forutsetning og noe norsk toppfotball må leve med. Terminlista er det stikk motsatte.

SOLG TIL NEDERLAND: Vålerengas Chidera Ejuke har scoret seks mål på Vålerengas 14 seriekamper og har vært en av få spillere i Eliteserien med X-faktor. Nå er det slutt. Da tilbudet fra Heerenveen kom kunne ikke Vålerenga si nei. Foto: NTB/Scanpix
SOLG TIL NEDERLAND: Vålerengas Chidera Ejuke har scoret seks mål på Vålerengas 14 seriekamper og har vært en av få spillere i Eliteserien med X-faktor. Nå er det slutt. Da tilbudet fra Heerenveen kom kunne ikke Vålerenga si nei. Foto: NTB/ScanpixVis mer

LANGT NEDE I næringskjeden, og det er der norsk toppfotball de facto befinner seg, er det både forståelig og fornuftig at eliteserieklubbene slipper sine profiler videre så fort det kommer et tilbud som er innafor.

Sånn er det å være liten.

Sånn er det å være fattig.

VÅLERENGAS CHIDERA EJUKE er solgt til nederlandske Heerenveen av en slik grunn. Sarpsborgs Aleksandr Vasjutin skal være på vei hjem til Russland av en annen.

Fotballbutikken i Norge har salg som en viktig inntektskilde.

Det er også sånn den må drives.

PRIS ER SELVFØLGELIG det viktigste når en spiller selges. I disse dager handler toppfotball dessverre stort sett bare om penger. Alle klubber vil ha mest mulig. Akkurat som spillerne vil ha det. Og når en spiller får muligheten til å tjene ti ganger det han tjener i Norge, og overgangssummen som er tilbudt betyr god fortjeneste med tanke på forholdet mellom kjøp og salg, er jeg av den oppfatningen at norske klubber bør selge.

Alt rundt Aleksandr Vasyutins retur til hjemlandet skal visstnok krysse av disse boksene.

Derfor sitter jeg med en følelse av at han spiller sin siste kamp for Sarpsborg mot Molde.

Det er et menneskelig aspekt i disse handlene også.

NEDERLANDSKE HEERENVEEN SKAL ifølge kilder ha betalt rundt to millioner euro for Vålerengas Chidera Ejuke. Det er mye penger for en eliteseriespiller til Nederland. Det eneste vi vet med sikkerhet er at Ejukes høyeste nivå går på vannet i Europas 29. beste liga.

Om han er god nok andre steder - og eksemplene er mange på spillere som ikke er det, se bare på returene som kommer hjem på lån og nærmest uten unntak forsterker lagene de spiller på - er umulig å forutsi.

VÅLERENGAS LILLE KNIPE var at Chidi Ejuke har vært den mest verdifulle spilleren de har hatt. Ejuke er publikumsfrieren med X-faktoren. En spiller snytt ut av det Vålerenga en gang var, og igjen bør prøve å bli. Og på sitt beste har han også vært spilleren som kunne utgjøre forskjellen og ta Vålerenga til topp tre og Europa 2020.

Hva er verdien i det?

Slik Vålerenga vurderte det, mindre enn rundt 20 millioner kroner.

NÅR VÅLERENGA SIER ja til det første gode tilbudet på Chidera Ejuke handler det også om historie. Høsten 2009 forelå det et tilbud på Mohammed Abdellaoue på rundt 30 millioner kroner. Vålerenga sa nei, Moa var en ettertraktet landslagsspiller, de mente spissen var verd mer. Det var det ingen andre som mente. Og mens klubben som tilbød 30 millioner signerte en annen spiss, satt Bundesliga-klubben Hannover 96 på gjerdet i sju måneder.

I august 2010 signerte de Moa for rundt 12 millioner kroner.

Vålerengas grådighet og manglende forståelse av det internasjonale markedet kostet dem 18 millioner kroner.

For ni år siden tok Vålerenga en dårlig kalkulert risiko og tapte mye på det.

Denne gangen tok de pengene.

DET SOM DERIMOT er helt sikkert når det gjelder norsk fotball, og som alle bør enes om fordi alle taper penger på det, er at fotballsommerne i Norge er tilnærmet meningsløse. Eliteserien forsvinner nesten fra kartet når sola står høyest på himmelen. Fra 1. april til 16. mai ble det spilt åtte serierunder. I juni og juli spilles det fem.

I MÅNEDSSKIFTET MAI/JUNI hadde Eliteserien et tre uker langt opphold (26. mai til 15. juni) av naturlig årsaker (EM-kvalifisering og U20-VM i Polen). Nå har Kristiansund og Vålerenga en ny pause på fire uker. Stabæk på sin side spiller tre av totalt ni seriekamper i samme periode. Odd og Sarpsborg spiller to. Og selv om terminlista er en vanskelig øvelse med kvalifiseringskamper i Europa og alt norsk fotball ønsker å strekke seg etter, så er det bare én ting å si om den saken.

Det kan ikke fortsette.