KVALITETSSPILLER: Maren Mjelde er en av fire virkelige kvalitetsspillere i det norske laget. Problemet er at hun ikke kan spille på to plasser samtidig. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix
KVALITETSSPILLER: Maren Mjelde er en av fire virkelige kvalitetsspillere i det norske laget. Problemet er at hun ikke kan spille på to plasser samtidig. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpixVis mer

Fotball-EM kvinner

EM 2017 er starten på fotballjentenes oppkjøring til Frankrike-VM 2019

Flere av fotballjentene har bitre minner om EM-finalen 2013 og sikter høyt i Nederland. Drømmen om en ny norsk tittel er mer realistisk i 2019.

JEG TROR ETT hundre prosent at Ada Hegerberg og Caroline Graham Hansen mener det når de svarer «hvorfor ikke oss?» på spørsmålet om hvilke jenter som til slutt kommer til å løfte EM-trofeet i Nederland. Og det er fint. Det er den innstillingen norske fotballjenter skal ha før et mesterskap.

De er tross alt Norge kvinner A, nummer 11 på FIFA-rankingen.

Ikke Norge herrer A, nummer 88.

NORGE HAR ALLE de store titlene i kvinnefotball selv om man sliter med å finne trofeene på Ullevaal Stadion. Det betyr at vi er en stormakt og at kvinnefotballen, selv i Norges Fotballforbunds eget hus, har hatt en tendens til å gå for lut og kaldt vann, i hvert fall innimellom. Litt falmet riktignok, vi er ikke der vi en gang var, men vi kan bli det igjen om laget som er i Nederland får satt seg, får et par tilvekster og ikke blir årelatt slik sølvjentene fra 2013 er blitt det de siste åra.

Selv om vi sliter defensivt, mangler spillere som fyller roller og ikke er det mest fysiske laget i Nederland, er det først og fremst generasjonsskiftet som plager oss.

JEG MENER IKKE å ødelegge festen når jeg sier Nederland 2017 kommer et par år for tidlig og at VM i Frankrike 2019 kan være sommeren det vil være realistisk å håpe på noe stort, men det oser ikke soliditet og trygghet av det norske laget. Det så vi da USA var i Sandefjord i juni. Det så vi enda tydeligere da Frankrike plukket den norske defensiven fra hverandre i den siste oppkjøringskampen tirsdag kveld. Og det handler ikke bare om forsvarsrekka på fire, det handler like mye om midtbanen som ikke omstiller kjapt nok, evner å flytte beina og som ikke har det fysiske trøkket som skal til.

Når det er sagt, den siste snaue halvtimen viser hva dette laget kan utrette bare de skjerper seg og de riktige spillerne blir gjort gode i sine beste posisjoner.

MAREN MJELDE ER på mange måter selve symbolet på lagets mangler og de problemstillingene og valgene landslagstrener Martin Sjögren må ta forholde seg til. Chelsea-spilleren er en av fire virkelige kvalitetsspillere i det norske laget. Problemet er at hun ikke kan spille på to plasser samtidig. Forsvarsrekka og veien ut bakfra er bedre når Maren Mjelde spiller midtstopper - laget og offensiven blir bedre når hun spiller sentralt på midtbanen.

Mot Frankrike startet hun som midtstopper og var midtbanespiller da Norge ble bedre.

MARTIN SJÖGRENS VILJE til å gamble avgjør Maren Mjeldes jobb for Norge. Tar han sjansen på Maria Thorisdottir sammen med Nora Holstad Berge i midtforsvaret spiller Mjelde der hun er best, på midtbanen. Ser han at Nora Holstad Berge trenger å holdes litt i øra fordi hun har en tendens til å orientere seg feil og følge ballen mer enn hun markerer motstandere i egen boks, blir Mjelde midtstopper. Og det handler ikke bare om hva Norges midtforsvar gjør når de andre har ballen, det handler også om hva vi evner å gjøre med den når Norges spill skal settes i gang bakfra.

Dårlige oppspill og feilpasninger utsetter oss for brudd imot og mer trøbbel.

NORGE HAR EN av verdens beste målscorere på topp, Ada Hegerberg, og Caroline Graham Hansen som kan trylle bak henne. Skal de spille godt må de gjøres gode. Caro må settes opp i posisjoner hun kan utfordre motstanderne langs bakken. Ada må være på plass i boksen. Klarer jentene det, og får momentum og et resultat i åpningskampen, kan mange bli gode fort.

Da er veien til drømmen kortere enn 2019.