KLAR FOR EM: Norges kvinnelandslag i fotball er klar for EM i Nederland neste sommer.
Foto: Berit Roald / NTB scanpix
KLAR FOR EM: Norges kvinnelandslag i fotball er klar for EM i Nederland neste sommer. Foto: Berit Roald / NTB scanpixVis mer

EM-billetten sikret med advarsel til Roger Finjord: Laget er ikke godt nok

Norge drar ikke til neste sommers EM-sluttspill for å delta. Det er det som er Roger Finjords utfordring. Og store problem.

Wales-Norge 0-2

ADA HEGERBERG SCORER mange mål fordi hun scorer mange mål. Det er ikke min forklaring på en målscorers naturlige evne til å skyte ballen i mål. Ordene tilhører Nils Arne Eggen. Som på spørsmål om hvorfor Harald Martin Brattbakk en gang i verden var så flink til å score mål, svarte på denne måten.

Fordi øvelse gjør mester.

Jo flere mål du scorer, jo flinkere blir du til å gjøre det.

OG ADA HEGERBERG er en mester til å score mål. 54 i alle turneringer for Lyon i sesongen som akkurat er ferdig er en scoringsrate ingen kan måle seg med i Europa. Og da Norge trengte noe ekstra for å beseire den internasjonale kvinnemyggen Wales for andre gang i EM-gruppe 8, var det selvfølgelig Frankrike-proffen som reddet oss.

Så god er Ada Hegerberg til å score mål.

MEN NORGE ER ikke veldig gode selv om EM-plassen er sikret og målforskjellen på seks kvalifiseringskamper er 14—2. Uten Ada Hegerberg mot Wales er jeg nemlig redd resultatet i Newport ville endt med pinlige 0—0. For Norge var knapt i nærheten av noe som helst før innhopper (!) Emilie Haavi satt opp Marit Sandvei for et endelig-innlegg ingen andre enn Ada Hegerberg kunne heade i mål på den lengste stolpen (69).

2-0 etter 80 ordnet hun ett hundre prosent på egen hånd.

DE BESTE LAGENE i verden, og da tenker jeg på nasjoner som USA, Tyskland, Frankrike, Brasil og Japan, holder unna for den stadig økende bredden i internasjonal kvinnefotball. Norge er blitt tatt igjen av nasjoner vi pleide å leke med. Og i et slikt faktabilde sliter jeg med å se at utviklingen i norsk kvinnefotball er rivende selv om vi tar oss til enda et sluttspill med en selvfølge.

Den er i beste fall på stedet hvil.

Og det er ikke godt nok.

ØSTERRIKE BLIR DET andre sluttspillaget fra vår gruppe. De har aldri vært i nærheten av noe som helst, aller minst internasjonale sluttspill. Men mot Norge har de vært best i to kamper selv om vi slo dem 1—0 på bortebane i april (straffe) og spilte 2—2 på Ullevaal i forrige uke.

Det må være urovekkende for trener Roger Finjord.

OG ENDA VERRE: En gang i verden hadde EM- VM- og OL-vinner Norge et solid forsprang på de fleste. Nå sliter vi med Wales, som heller aldri har vært i nærheten av noe som helst, og lar en midtbanespiller ved navn Jessica Fishlock få lov til å dominere både oss og kampen i mye over en time. Og fordi det knyttes store ambisjoner til norsk kvinnefotball, og fordi det var en skuffelse å bli slått ut av England i åttendedelsfinalen i fjorårets VM, er det ikke optimisme som vokser i bakkant av det laget har prestert denne våren.

Det er bekymringer.

HELDIGVIS HAR VI Caroline Graham Hansen i bakhanda. Ada Hegerbergs scoringer til tross, hun er Norges desidert beste spiller. Og hadde en halvskadet «Caro» hatt forståelse og kvalitet rundt seg da OL-plassen glapp i mars, kunne det fort blitt Rio-tur på jentene.

Så god er hun.

DERFOR FINNES DET en betydelig oppside i dette laget. En av verdens beste spillere vil løfte Norge betraktelig bare hun får orden på kneet. Men det er viktig å huske at et EM-sluttspill ikke er en prestasjon av Norge, det er mer et krav.

Derfor er ikke gratulasjonene det viktigste å ta inn over seg.

Det er advarselen.