IKKE I NÆRHETEN: Stor jubel for den polske løperstjernen Justyna Swiety-Ersetic og lagvenninnene hennes etter EM-gullet på 4x400 meter i Berlin. Men de polske jentene ville vært nesten en langside etter det DDR-laget som vant EM i 1986. FOTO: AFP/John Macdougall.
IKKE I NÆRHETEN: Stor jubel for den polske løperstjernen Justyna Swiety-Ersetic og lagvenninnene hennes etter EM-gullet på 4x400 meter i Berlin. Men de polske jentene ville vært nesten en langside etter det DDR-laget som vant EM i 1986. FOTO: AFP/John Macdougall.Vis mer

Gammelt dop og importert suksess i EM friidrett 2018

EM-bløffen: De hadde blitt slått med en langside for 30 år siden

Bare fire mesterskapsrekorder i det flotte Berlin-EM, og alle ble prestert av utøvere som fikk nytt land som nesten voksne. Men nettopp dette svake nivået gir friidretten håp.

I DAG samles norsk friidrett til NM i jubelrus etter et eventyrlig Europamesterskap i Berlin. Med tre gull, flere sterke plasseringer og skyhøye TV-tall er det all grunn til glede:

  • Aldri har sporten stått sterkere hos oss enn nå.

Denne framgangen skjer midt i en avgjørende endring i internasjonal friidrett der sentrale europeiske ledere forsøker å rydde opp etter et langvarig, omfattende svindelregime som har gitt flust med rekorder det ikke noen grunn til å tro på.

DENGANG DE LØP FORT: Tsjekkoslovakias Jarmila Kratchvilova vinner en 200 meter for tredve år siden foran DDRs Marita Koch. Østtyske Koch var stjernen på det DDR-laget som vant EM-gull i 1986. De hadde slått dagens raskeste europeiske jenter med en snau langside. FOYO: AP.
DENGANG DE LØP FORT: Tsjekkoslovakias Jarmila Kratchvilova vinner en 200 meter for tredve år siden foran DDRs Marita Koch. Østtyske Koch var stjernen på det DDR-laget som vant EM-gull i 1986. De hadde slått dagens raskeste europeiske jenter med en snau langside. FOYO: AP. Vis mer

Desto viktigere er det å få strøket de gamle dopresultatene fra rekordlistene, ikke fire på kravene til en opprydning i Russland, og heie fram de nye, svakere resultatene til antatt rene utøvere.

Som for eksempel deltakerne i NM.

SIST uke fikk de aller beste av disse NM-deltakerne sjansen til å konkurrere i et sportslig middels Europamesterskap. Da jeg fortalte akkurat det i en kommentar, fikk jeg straks besøk av friidrettsentusiaster både på e-mail og twitter som ikke kjente seg igjen i bildet av et europeisk nivå som lå langt under den verste doptida.

Disse entusiastene var som vanlig opptatt av å forsvare kvaliteten i sporten sin, men ble i realiteten bare forsvarere av den mørkeste siden både av friidretten og legemiddelindustrien:

  • For det er ikke noe skam at mange av dagens utøvere ikke når opp til de eldre konstruerte friidrettsstjernene.

Det er tvert imot en lykke som alle som virkelig vil det beste for idretten sin, skal klappe fram.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Akkurat som et begeistret publikum på Olympiastadion og i Berlin sentrum. De til sammen 500 000 som egentlig fikk se tidenes flotteste friidretts-EM på nært hold, selv om det knapt ble satt internasjonale rekorder.

AVSTANDEN til europa -og verdensrekordene var gjennomgående svært stor:

  • Jentene kastet diskos ti meter kortere, løp 400 meter nesten tre sekunder saktere, hoppet 75 centimeter kortere og ni centimeter lavere enn for over tredve år siden.
  • Gutta kastet slegge og støtte kula 6,5 og 1,5 meter kortere, løp 400 meter 1,75 sekunder seinere og hoppet 70 centimeter kortere i lengde enn rekordene.

I enkelte av øvelsene ville det vært ren komikveld om dagens rene utøvere skulle ha konkurrert med doptidas kjemiske produkter. Ta for eksempel 4x400 meter stafett for kvinner. Her vant det polske laget. Etter utestengelsen av Russland har Polen vokst fram som en av Europas sterkeste friidrettsnasjoner, men de polske resultatene minner lite om det vi tidligere så fra østeuropeiske nasjoner.

Polens vinnertid i en jevn stafett ble 3.26.59. Hadde dette laget konkurrert mot DDRs vinnerlag fra Europamesterskapet i 1986, ville avstanden mellom nummer en og nummer to vært nesten hele den siste langsiden.

Sånt skjer bare ikke i moderne toppidrett på så korte distanser. Men de fire dopjentene fra DDR løp mer enn ti sekunder fortere i EM for 32 år siden. Og verdensrekorden på distansen satt av Sovjet i OL 1988 er omtrent like gammel og enda ett sekund raskere. Det var dengang det var helt fritt fram for doperne.

SELV ikke vår egen jubelgutt Jakob Ingebrigtsen som mot slutten på 5 000 meter på Olympiastadion virkelig dro opp farten, var i nærheten av å sette noen internasjonal rekord denne store lørdagskvelden.

Jakob løp på pene 13.17,06 og kunne sikkert ha presset enda mer, men det er likevel nesten halvminuttet seinere enn det belgiskmarokkanske Mohammed Mourhit har som europarekord på distansen satt for 18 år siden.

Men hvordan gikk det så med denne belgiske løperen etter rekorden. Jo, han ble tatt for doping. EPO og tilhørende maskeringsstoffer. Det til og med i en tid da de fleste fortsatt slapp unna med svindelen.

Nå er det bare doprekorden hans som står og liksom skinner.

LIKEVEL var det unntak også i Berlin. Det ble tross alt oppnådd fire såkalte mesterskapsrekorder; altså bestenoteringer for selve EM:

  • Samtlige ble prestert av utøvere som ikke har vokst opp i Europa.

Deres ulike bakgrunn forteller om friidrettens mange utfordringer. Det unge, britiske sprinthåpet Zharnel Hughes (23) med 9.95 på 100 meter konkurrerte helt til 2015 for den karibiske koloniøya Anguilla. Siden øya ikke har OL-laget byttet han landslag i 2015 for å være med i Rio. Men han trener i det omdiskuterte og dopbefengte Jamaica.

Ramil Guliyev (29) som vant EM-gull på råsterke 19.76 kommer fra Aserbajdsjan og var en sensasjonelt god juniorløper. Så ble han kjøpt opp av tyrkiske Fenerbahce og fikk tyrkisk pass. Det siste tiåret har Tyrkia vært dopland nummer to i Europa etter Russland uten at Guliyev har noen dophistorie.

Nederlandske Sifan Hassan som løp 5 000 på rekordtida 14.46.12, er etiopisk flyktning. Hun kom til sitt nye land som 15-åring, men har de siste årene trent med det sterke amerikanske Nike-laget i Oregon, USA. Dette laget er under etterforskning av amerikanske myndigheter for ulovlig medisinering.

SLIK ble altså tre av fire rekorder satt av løpere fra omgivelser som et sunt skeptisk friidrettspublikum i det minste skal være oppmerksom på.

Sistemann sprer for tida bare glede. Den amerikansksvenske unggutten Armand Duplantis imponerte i stav med ny mesterskapsrekord på 6.05, og driver i en teknisk krevende idrett som ikke er like dopingbefengt som de fleste andre øvelsene.

OG hva med oss selv? Det er ingen tvil om at enkelte norske klubbmiljøer opp gjennom disse mørke årene også har jukset. Derfor tok det lang tid for norsk friidrett å forstå hva som kreves for å rydde opp. Det viste Tysse-saken uansett mening om selve skyldspørsmålet.

Men endringen er i fin gang. Bare i år er det satt hele ni nye norgesrekorder, noe som gjør at den gjennomsnittlige rekordalderen er ned til litt under 14 år.

Og så er de fleste av de gamle rekordene til å stole på. Som den eldste satt av hedersmannen Kristen Fløgstad i lengde med 8.03 meter i 1973 eller Grete Waitz sin 1 500 meter på 4.00.55 satt i EM 1978.

For det var lenge, lenge før et Europamesterskap med middels resultater med rette kunne bli omtalt som tidenes beste.

FOTNOTE: Den påpasselige statistikeren Sverre Strand sendte meg forleden en spennende oversikt over hvilket nivå de norske rekordene holder i forhold til verdensrekordene. Den beste norske rekorden er Vebjørn Rodals 800 meter på 1.42,58 (1,2% svakere enn verdensrekorden). Så følger Karsten Warholms 47,61 på 400 meter hekk (minus 1,8%) og Filip Ingebrigtsens 3.30,01 på 1 500 meter (minus 1,9%). Den beste norgesrekorden blant jentene er Ingrid Kristiansens 5 000 meter på 14.37,33 (minus 3,1%), samt hennes 10 000 meter på 30.13,74 ( minus 3,2%). Begge satt i 1986.

Lengst unna verdensrekorden er vi i kulestøt og slegge for kvinner (minus 24,4 og minus 15,3%).