EM-fest for Drillo

Framtidas fotball har han og Nils Arne Eggen vist oss før. Esten O. Sæther kommenterer.

WIEN (Dagbladet.no): Det ble Drillo-linjens store dag da Andy Roxburgh, sportssjefen i det europeiske fotballforbundet (UEFA), fortalte hvilken fotballsport de beste lagene er i ferd med å utvikle:

- Stadig kjappere overganger, helst fra angrepssonen, fulgt opp med kollektivt baserte kontringer, sa Roxburgh, og krysset dermed for tre av fire riktige i Egil Drillo Olsens gamle plan for hvordan effektiv fotball skal spilles.

Kanskje er det tid for å bli litt tryggere på hvordan vi skal hevde oss enda bedre internasjonalt igjen, eller i det minste være litt mer stolte av den kollektive angrepsfotballen som Drillo og Nils Arne Eggen gjorde en pionerjobb med gjennom 1990-tallet.

MEN FØRST de som kan være stolte allerede under dette mesterskapet.

Roxburgh sitt UEFA-team har analysert alle de 16 lagene og sjefen selv la fram en foreløpig rapport her i Wien i dag. Den bygger på mer enn noen hektiske mesterskapsuker:

- For å skjønne hva som egentlig skjer rent sportslig, må vi analysere lengre perioder. Vi har sett på trekkene fra sist VM og de følgende Champions League-kampene, og alt bygger opp under det som er vist av topplagen her i EM. Det er selve overgangsfarten som avgjør, påpekte Roxburgh.

UNDER Drillo-tida lærte de fleste fotballinteresserte nordmenn hvordan denne overgangen startet med en såkalt \'breakdown\', altså situasjonen der motstanderlaget spill ble ødelagt. Tenkningen var å skape slike breakdowns i så gunstige angrepsposisjoner som mulig. Altså høyt i banen; akkurat som de beste EM-lagene jakter en rask gjenvinning av ballen nå.

Du merket kanskje hvordan David Villa, spiss på turneringens ellers mest ballholdende lag Spania, helhjertet jobbet for gjenvinning fra åpningsminuttene mot Italia. Når en slik innstilling har satt seg hos de beste offensive spillere, presser det fram en endring av spillestil.

RASKE OVERGANGER: Drillo og Nils Arne Eggen har vist oss framtidas fotball før, skriver Esten O. Sæther. Foto: Patrick Herzog/AFP
RASKE OVERGANGER: Drillo og Nils Arne Eggen har vist oss framtidas fotball før, skriver Esten O. Sæther. Foto: Patrick Herzog/AFP Vis mer

FOR det er den avtalte angrepsfotballen som lykkes best; akkurat som da Nils Arne Eggen gjorde RBK til et europeisk storlag ved hjelp av offensive spillere som ble trygge gjennom avtalte trekk:

- Se hvordan kontringene gjennomføres kollektivt. Det er en nødvendig utvikling fordi alle de beste lagene både her og i Champions League har kommet på et så høyt nivå i selve det etablerte forsvarsspillet. Så fort forsvarsblokken er på plass, er det knapt muligheter. Derfor må overgangstida utnyttes, sa Roxburgh.

Dette er kjernen i fordelen ved avtalt angrepsspill. Ballføreren vet hva som skjer rundt ham og trenger ikke bruke tid på nye valg. Langt på vei er de allerede tatt for ham.

DETTE analysearbeidet fra UEFA er først og fremst ment som støtte til klubbtrenerne over hele Europa. Da er det noen trenere i Tippeligaen og meningsbærere i norsk fotball som kan få korrigert forestillingen om at det avtalte angrepsspillet tilhørte forrige generasjon. Dess hurtigere spillet blir, dess viktigere blir også det planlagte.

For bare en tydelig plattform gjør det mulig å variere.

I sin tid var dette Drillos svakeste punkt i hans ellers imponerende kunnskapsbaserte fotballedelse. Her under EM tar trenerne med suksess de dristigeste grepene som da Tyrkias Fatih Terim byttet inn en offensiv midtbanespiller midt mens laget hans slet som verst med å holde Kroatia unna.

ANDY ROXBURGH og observatørkorpset hans har sett det samme. Dette er blitt mesterskapet der avgjørelsene kommer seint og ofte som følge av bevisste trekk fra trenerbenken:

- Dere så kanskje filmen «No country for old man» i våres, spurte Roxburgh reporterne på pressekonferansen i dag:

EM-fest for Drillo

- For å si det sånn; den tittelen gjelder ikke fotball-EM. Dette er mestskapet for de gutta som har vært rundt blokken sin noen ganger.

Både Egil Drillo Olsen og Nils Arne Eggen kommer vel under den kategorien. De er begge trenere som har sett litt, og som brukte observasjonene til å lage hvert sitt orginale spillsystem med tydlige likhetstrekk. De representerte kunnskapsbyggingen i norsk fotball, og fortjener nå noen oppvakte etterfølgere for å utvikle den samme linjen videre.

EN SLIK tilnærming er ikke mimring over en gullalder som er over. Norsk fotball rankes fortsatt ganske høyt. På juni-lista fra FIFA var vi best i Norden på 27.plass og regnes som nummer 16 av de europeiske lagene.

Vi hører altså hjemme i et sluttspill og har en nær tradisjon for å spille effektiv fotball.

Den duger i framtida også.