SELVSAGT har norsk idrett opplevd langt større fiaskoer enn det å tape tre kamper i et EM-sluttspill. For på tross av null mål og null poeng er det såvisst ingen krise i jentefotballen vår. Med 110 000 spillere er den Norges desidert største idrett, kvinnelandslaget kvaliserte seg enkelt til et sluttspill som gutta ikke har nådd siden 2 000, og de yngre landslagene presterer jevnt på et høyt nivå.

Så langt er altså det meste riktig bra i denne viktigste norske kvinneidretten. Det skuffende er bare at det kunne vært så mye bedre dersom en samlet norsk fotballfamilie virkelig hadde jobbet for å holde A-landslaget i verdenstoppen.

For den reflekterte unge fotballstjernen Mats Møller Dæhli hadde jo rett da han før EM ba en del av oss gutta sjekke virkeligheten i nærmeste speil når vi snakker ned det jentene presterer på banen.

Det er denne langvarige nedsnakkingen og neglisjeringen innad i det norske fotballmiljøet som mer og mer ligner en total fiasko.

FOR nå går det så fort framover i internasjonal kvinnefotball at den en gang dominerende pionernasjonen Norge må være mye ærligere for å kunne henge med.