Emil ga blaffen i gull, sølv eller bronse

Fortjener han Folkets Idrettspris?

GULLGUTT: Emil Hegle Svendsen viste at han var best da det gjaldt i Vanvouer. Foto: AFP/ALBERTO PIZOLI
GULLGUTT: Emil Hegle Svendsen viste at han var best da det gjaldt i Vanvouer. Foto: AFP/ALBERTO PIZOLIVis mer

• Stem nederst i saken!

Få kan kjefte som Emil Hegle Svendsen, men det er heller ikke mange som kan grine som han.

Skiskytteren fra Eventyrveien i Ranheim er ikke typen som setter følelsene i bur. Er han glad, så kan det ikke mistolkes, og er han sint og skuffet, så kan du banne på at omgivelsene får greie på det også.

Bare spør Ole Einar Bjørndalen — som ble kalt feig da han vant sin 92. verdenscupseier på jaktstarten i Östersund 5. desember - etter å ha nektet å bytte på å dra i front.

Slik er Emil. På godt og vondt.

Ga faen I Eventyrveien hadde fantasien frie tøyer, og som liten drømte Emil Hegle Svendsen om å vinne OL-gull og bli verdens beste skiskytter. 18. februar 2010 står i så måte som en merkedag: På den olympiske 20-kilometeren i Whistler leverte han et praktløp og med 19 treff på 20 skudd fikk han hoppe opp på pallens gjeveste trinn.

— Jeg bestemte meg for å gi faen i gull, sølv og bronse og bare kline til. Det handlet om å gjøre ting enkelt, oppsummerte gullgutten.

Familien på plass 9,5 sekunder er ikke mye her i verden. Men det holdt i massevis til å henvise selveste skiskytterkongen, Ole Einar Bjørndalen, til sølvplass.

Det er i grunn utrolig hva ti sekunder kan bety i et liv.

Med OL-ringene i bakgrunn strakk han armene i været og kjente at han skalv mer i knærne enn under løpet. På tribunen foran han sto mamma Tone, pappa Agnar, storebror Morten og Mortens samboer Karin - noe som forsterket opplevelsen og inntrykkene.

Magisk vinter
Tårene rant. Stemmen bar ikke like godt og ordene satt litt lenger inne hos den vanligvis så munnrappe trønderen.
Fire dager tidligere fikk han den første smaken av OL-sødmen, med sølv på sprinten. Åtte dager etter det individuelle gullet bar det rett til topps igjen, med Tarjei Bø, Halvard Hanevold og Bjørndalen på OL-stafetten.

Men vinteren var slett ikke over med det for gull-Emil:

I sesongens aller siste løp - i russiske Khanty-Mansiysk - sikret han seg også sammenlagtseieren i verdenscupen.

Og da spørs det om ikke den magigske vinteren i sum overgikk selv de svulstigste drømmene i oppveksten i Eventyrveien.

Om det er nok til å gå til topps i Folkets Idrettspris, er det du kjære leser, som avgjør. Mener at Emil Hegle Svendsens dager i Vancouver-OL var vinterens råeste, så bør du gi ham din stemme.