SÅ MYE HAR JEG: Emil Iversen renner over av konkurranselyst når sesongen starter på Beitostølen fredag. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet.
SÅ MYE HAR JEG: Emil Iversen renner over av konkurranselyst når sesongen starter på Beitostølen fredag. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet.Vis mer

Emil Iversen jakter gullet han falt fra i Lahti

Emil Iversen er vant til å få juling

- Det er blitt en vanesak.

(Dagbladet): VM-sesongen var egentlig over for Emil Iversen da han falt fra gullet på lagsprinten i Lahti i februar.

Etter fallet ble det bare rot. Han reiste hjem fra VM i skuffelse og klarte heller ikke levere til potensialet sitt siste del av sesongen.

Men nå, etter en lang treningssommer og høst, er han klar for renn igjen. Og langrennssesongen starter allerede med en femtenkilomtere klassisk på Beitostølen fredag.

- Jeg kjenner at jeg begynner å glede meg til å gå på ski igjen. Å begynne og konkurrere. Det er jo det man trener for, sier Iversen til Dagbladet.

Ikke glad i trening

Han har lagt Lahti-fadesen bak seg, trøster seg med at han faktisk var i posisjon til å ta et VM-gull akkurat den dagen, og har brukt sommeren og høsten til å filosofere over hvorfor han var akkurat det.

Emil Iversen er nemlig av typen skiløper som er bedre i konkurranse enn på trening. Det har blitt enda tydeligere for ham etter nok en treningssommer og høst der lagkameratene har vist ham ryggen på barmarka.

- Jeg så at Karsten Warholm var mest glad i å trene, mens jeg nok ikke er så glad i det. Men jeg er veldig glad i å konkurrere og å prøve å vinne det jeg stiller opp i, sier Iversen om seg selv som type.

- Det er ikke noen god forklaring på det. Jeg og Finn (Hågen Krogh, red.anm.) er jo litt i samme bås, så vi har brukt litt av sommeren og høsten på å filosofere litt over det. Vi har ikke kommet fram til et endelig svar, men hvis man ser det sånn at du har en bøtte med konkurranseinstinkt, så er det kanskje jeg og Finn som sparer mest på den bøtta på sommeren, forteller han.

- Når konkurrentene våre kanskje tar litt mye ut av den bøtta i løpet av sommeren og høsten, så har de på en måte brukt opp den boosten når de kommer til skirenn. Jeg og Finn har kanskje lagt på litt i bøtta i stedet. Det tror jeg kan være noe av forklaringa, men det er bare spekulasjoner.

Får juling

Det som ikke er spekulasjoner, er at både Iversen og Krogh er blant Norges aller største medaljehåp i vinterens OL i Pyeongchang.

Krogh har allerede fått utdelt ankeretappen på stafetten av landslagstrener Tor Arne Hetland, mens Iversen fryktelig gjerne skulle tatt revansje på lagsprinten. Blant annet.

Men én ting er konkurranseinstinktet, en annen er selvtilliten man tar med seg inn i konkurransesesongen når alle de andre landslagsløperne har distansert dem på treningene i sommer.

- Det er litt en vanesak. Vi er nok vant til å være et hakk under på trening, og vi har aldri vært maskiner på verken det ene eller det andre. Jeg har i hvert fall fått en del juling på trening før, og vent meg til at det ikke betyr så mye for om du vinner et skirenn i desember eller januar. For min del er jeg blitt vant til det, og jeg trives godt med det, sier Iversen.

- Det er kanskje ekstra tilfredsstillende å vinne skirenn etter all julinga på trening?

- Ja, selvfølgelig. Du husker noen intervaller der du får juling. Du vil jo aldri ha juling, og sånn som i dag er det åtte stykker som går fra meg på trening, men vi får nå se. Det er ikke sikkert det er åtte stykker som går fra meg når vi skal gå verdenscup på Lillehammer, og hvis jeg er en av fire som går den OL-distansen (tremila, red.anm.) i Pyeongchang, så er det fort glemt. Hadde jeg ikke klart å tenke sånn hadde jeg nok slutta for lengst, for jeg får en del juling, smiler Iversen.