En ærlig trener er nok

Ole Gunnar Solskjær satte den viktigste gullstandarden for norsk fotball.

OLE GUNNAR SOLSKJÆRS ærlighet er i hvert fall en god grunn til at den stadig så omdiskuterte fotballfilmingen ikke ble fjorårets snakkis i Tippeligaen. Da han kontant stoppet sin egen yndlings ynkelige skuespill på hjemmebane mot selveste fienden Rosenborg, var det meste gjort:

•• Under Solskjær skulle Molde spille seg til seriegull. Ikke jukse seg til det.

Riktig pedagogisk gjort var den leksen lært på bare noen minutter en vårkveld i Molde.

FOR det var den kvelden unge Magnus Wolff Eikrem mistet selvkontrollen i noen sekunder og satset på et spontant fall for å få straffe og utligning mot RBK. Selve jukset endte med gult kort, men ellers var det ikke den påpasselige dommer Espen Berntsen som satte standarden for ærlig fotball. Det var Molde-trener Solskjær som ikke ville finne seg i at hans spillere brukte uærlige triks for å få poeng.

Da 20-åringen slukøret kom ut av garderobsen som sistemann etter kampslutt, var leksen allerede lært:

- Det er bare å beklage overfor Rosenborg. Det var helt latterlig av meg. Skikkelig smålig. Det var bra det ikke ble avgjørende for kampen, sa Magnus.

Stort bedre kan det ikke sies.

ETTERPÅ var det ikke mer snakk om filming hos Molde. Nesten ikke hos de andre klubbene heller. Joda; Tarik Elyounoussi prøvde seg på et fall i LSK-feltet litt seinere og Jan Jönsson og hans gamle elev Veigar Pall Gunnarsson hadde en disputt om saken etter at den ellers røffe islendingen fikk det litt for vondt i en duell utpå høsten. Forøvrig var det mer litt for dårlig fotballspill enn slett skuespill som preget Tippeligaen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Og det selv etter en sesong som startet i juksets tegn.

FOR det var nøyaktig der Stabæks Gilles Mbang Ondo befant seg da han skulle forklare straffesparket han fikk da han ramlet i nærheten av Hans Eirik Rambergs FFK-bein hjemme på Fornebu i april:

- Klar straffe? Nei, nei, det var det ikke, sa Ondo til oss i Dagbladet og lo:

- Det var filming, som Drogba. Men det var bra for laget, og vi tar det vi får.

DET SISTE har vært syretesten på sportens verdier de siste tiårene. Stadig flere og flere tar det de får. Det begynner å bli lenge siden Arne Larsen Økland nektet å ta avspark i Bundesligaen fordi den godkjente scoringen hans aldri hadde vært i mål. Eller at spillerne gjør som Liverpools Robbie Fawler da han seint på 90-tallet fikk tildelt et straffespark han ikke syntes han fortjente og viste feildømmingen ved i stedet å sende ballen fra straffemerket pent tilbake til keeperen.

Nå er den internasjonale jukselista plassert annerledes. Det skuespillet som vi i den britiske fotballtradisjonen mente hørte de latinske spillere til, rir alle ligaer og landslag som en mare. Det gjør at Thierry Henry tok sjansen på å sende Frankrike til sist VM via en hands og fikk Tysklands keeper Manuel Neuer til å skryte av hvordan han lurte dommeren i VM-kampen mot England da Frank Lampards skudd forlengst hadde vært i mål:

- Jeg satte ballen så fort i spill igjen at dommeren trodde den aldri var over mållinja, forklarte Neuer.

DET forklarer det meste om det som foregår, og om hvor viktig det er å ha trenere med holdninger som Ole Gunnar Solskjær.

For om juks visstnok lønner seg, var det ikke det som vant Tippeligaen i fjor.

Det var Molde og en Magnus Wollf Eikrem som hadde lært.