Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

En av de største norske

Tommy vant en OL-finale der ingen nordmann egentlig skulle ha vært.

HISTORISK:  Tommy Urhaug ble første nordmann som tok OL-gull i verdensidretten bordtennis. Foto:  NTB Scanpix / Jonas Ekstrømer
HISTORISK: Tommy Urhaug ble første nordmann som tok OL-gull i verdensidretten bordtennis. Foto: NTB Scanpix / Jonas Ekstrømer Vis mer

I TRE PARALYMPCS på rad har Tommy Urhaug kjempet for gull. Det kom i det fjerde forsøket. Mot den kinesiske verdenseneren Cao Ningning i en finale der den norske veteranen i starten så sjanseløs ut.

For akkurat det er vanligvis hvilken som helst norsk bordtennisspiller mot denne sportens helt dominerende stormakt. Bordtennis er Kinas nasjonalsport med 20 millioner utøvere. Så langt i Paralympics har kineserne vunnet alle finalene de har vært med i.

Det gjør dette OL-gullet til ett av de flotteste i norsk idrettshistorie.

FOR om du har ferdigheter og ro til å snu en OL-finale mot verdens beste sittende bordtennisspiller, er det i seg selv en prestasjon som kommer opp i den mest eksklusive norske klassen. Den med Vebjørn Rodahls 800 meter-gull og de svært få andre overraskende triumfene vi har opplevd i idretter som ellers ikke står på vårt nasjonale program.

Med Kina som den ledende nasjonen er bordtennis pr. definisjon er verdensidett. At en nordmann slår en kineser i en OL-finale i bordtennis er omtrent så sensasjonelt som om en greker skulle vinne 5-mila i Holmenkollen.

Fram mot sitt eget OL for fire år siden satte kineserne inn store ressurser for å følge opp propagandaseirene i OL med en skinnende gullrekke i Paralympics. Landets over 80 millioner funksjonshemmete ga en unik bredde i rekrutteringen til denne satsingen. De beste talentene ble samlet i egne nasjonale treningssentre og sørget for at arrangørene selvsagt ble best både i OL og Paralympics i sin aller viktigste idrett.

LIKE vellykket var ikke Tommys forberedelser den gangen. Oppkjøringen til Beijing ble preget av lange sykdomsavbrekk og spillet varierte fra kamp til kamp. Slik var bronsemedaljen der egentlig en god prestasjon.

Denne gangen har oppkjøringen vært helt annerledes. Tommy har fått en stabilitet inn i spillet sitt som har gjort ham uslålig helt inn til denne finalen. Før Cao Ningning satt på den andre siden av nettet og dundret igang forestillingen med et imponerende tempo, hadde ikke nordmannen gitt fra seg et eneste sett i London.

Da kunne det vært vrient å komme seg etter å ha blitt dels utspilt i det første settet. Men ikke for Tommy.

FOR HAM har foreløpig det meste vært mulig. 32-åringen har en av norsk idretts mest bemerkelsesverdige karrierer.

Fra rullestolen sin er han ranket blant de 60 fremste av 250 norske spillere. Ved hjelp av en unik forflytningsteknikk med stolen, klarer han å spille jevnt med dem som danser bak bordet med begge beina i norsk 1. divisjon.

Mot rullende motstandere har han i årevis vært best. Fire VM-gull, sju EM-gull; bare OL-gullet har manglet.

SÅ 
etter å ha slitt med kineserens backhand i åpningen, klarte Tommy å styre returen mer inn mot Ningning kropp. Det endret kamputviklingen radikalt:

•• Fra starten på andresettet var nordmannen ikke til å true.

Med tre strake settseire ble verdenseneren sendt ut av  finalen. Da var det bare naturlig at den siste matchballen satt på et helt marginalt vis fra kanten på Tommys racket.

Det må et lite sportslig mirakel pluss en uvanlig stor utøver til for å gi lille Norge OL-gull i en verdensidrett. 

Tommy Urhaug er akkurat det.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media