En dom over oss selv

Foreløpig er det bare norsk fotball som er dømt i Mikel-saken.

MORGAN ANDERSEN  tapte på hvert eneste punkt da dommen falt i Oslo Tingrett, men det er ikke selve skyldspørsmålet som er det store i etterspillet om John Obi Mikels korte Norges-besøk. I og med at Morgan anket på stedet, får de juridiske bevisene som felte den tidligere Lyn-direktøren en ny test i lagmannsretten.

Den sjansen får ikke norsk fotball, og det er like greit.

For dommer Torjus Gard har en gang for alle felt dommen over de som ble for grådige da det ble klart at det var mye penger å tjene på fotballferdighetene til tenåringen fra Nigeria.

Men enda mer over de av oss som skyldte på alle andre i Mikel-saken.

DETTE HAR VÆRT  en sak der det hele tida har vært enkelt å dytte vekk skyld. Omgivelsene lokket til det. Det er åpenbart at Chelsea brøt det engelske fotballreglementet ved å plassere 17 år gamle Mikel i Norge, og det er like opplagt at London-klubbens agentnett ble med på lovbruddet ved å fikse alt det praktiske rundt eksilet i Oslo.

Men at noen andre har skyld, fritar ikke det norske fotballmiljøet for våre feil.

I SELVE rettssaken har Morgan Andersens forsvarer Cato Schiøtz valgt de andres skyld som sin strategi. Han følte seg kanskje presset til det, men ble ikke trodd på et eneste punkt i det som angikk forfalskningssaken.

Dommer Torjus Gard trodde i stedet på de andre; på den omfangsrike fotballagent John Shittu som underveis i plottet er blitt veltet fram som en slags ondsinnet klovnefigur, og på unge, følsomme John Obi Mikel som ikke klarte å bestemme seg om han ville tjene millionene sine i Manchester United eller Chelsea.

FELT PÅ ALLE PUNKTER: Dommer Torjus Gard (i midten) leste opp dommen mot Morgan Andersen i dag. Den tidligere Lyn-direktøren ble funnet skyldig i både dokumentfalsk og falsk anmeldelse. Foto: Scanpix
FELT PÅ ALLE PUNKTER: Dommer Torjus Gard (i midten) leste opp dommen mot Morgan Andersen i dag. Den tidligere Lyn-direktøren ble funnet skyldig i både dokumentfalsk og falsk anmeldelse. Foto: Scanpix Vis mer

FOR DE FLESTE  av oss finnes det verre moralske dilemmaer. For eksempel om penger automatisk blir luktfrie idet de som har stablet dem sammen på råttent vis, erklærer saken for avsluttet. Det var det som skjedde sommeren 2005 da Manchester United og Chelsea ble enige om at gjort var gjort i denne spillerhandelen, og Lyn satt igjen med sine 50, 60 millioner for det korte Mikel-besøket.

Oslo Tingrett har enstemmig sagt at papirene som utløste disse millionene var falske og Lyn-styret har forlengst beklaget måten Morgan Andersen underveis spilte inn pengene til klubben på bakrommet. Men å gi tilbake disse millionene, er det visst ingen som tenker på.

SANNSYNLIGVIS  er det ingen som kommer til å kreve dem heller. Blir denne dommen stående i lagmannsretten, har påtalemyndighetene muligheten til å starte en foretakssak som kan ende med inndragning. At det skjer er tvilsomt. Lovgivningen på området er så komplisert at Økokrim vegrer seg for å forfølge målet.

Foreløpig har påtalemyndighetene kommet svært langt. De har gått inn i ukjent fotballterreng og satt en standard for kontraktsskrivning som sporten selv ikke har maktet. Norges Fotballforbund har ikke hatt noen kontrollrutiner om de ulike kontraktenes ekthet, og kan heller ikke forventes å innføre noe slikt.

DET NYE  i denne saken er at storsamfunnet har vist at det bryr seg om den blomstrende norske fotballen på en annen måte enn å bli med på heiakoret og finne rett klubbskjerf. Ironisk nok har det foreløpig bare rammet Morgan Andersen, som i egenskap av tidligere fagforeningsleder selv har vært en pioner for at samfunnets regler også må bety noe inn i den profesjonelle sporten.

Skyldspørsmålet hans er den vonde, men begrensete personlige dommen. Den store saken gjelder grensene for hvor langt fotballmiljøet kan tøye sin egen integritet i jakten på sportslig suksess.

Der sitter foreløpig FC Lyn igjen med mange penger og et ødelagt rykte, men det er ingen grunn til å late som om denne Oslo-klubben er spesiell. Utfordringen er den samme i de fleste toppklubbene og gjelder mye mer enn at en betrodd ansatt eventuelt forfalsker en underskrift.

DET ER DER  dommen fra Oslo Tingrett klistrer norsk fotball til virkeligheten. Lederne, investorene, spillerne og tilhengerne lever ikke lenger i en drømmeverden der det meste er tillatt underveis fordi det gode målet helliger midlene som blir brukt. De etiske valgene har konsekvenser.

En dom over oss selv

Noen fatale som i Mikel-saken; andre små, men stadig større fordi fotballens spilleregler hele tida blir tøyd for å oppnå suksess for favorittklubben din.

Det er dommen over oss selv som fotballvenner, og det er dumt å anke den.

ANKET DOMMEN: Morgan Andersen anket dommen på stedet.