«En drøm gikk i oppfyllelse»

Cecilie Leganger reiste fra Bergen til Oslo for å gjøre et etterlengtet comeback på håndballbanen - og hoppet bokstavelig talt rett inn i Bækkelagets Europacup-suksess.

Øivind A. Monn-Iversen


TITTELFORSVARERE: Dagens BSK-lag følger opp suksessen.

«Europacupfinale 16. mai i et fullsatt Oslo Spektrum. Det ble en visjon, et drømmebilde. Og spesielt fordi Bækkelaget var ute av både cupen og kampen om seriegullet. Det ble en folkefest, og det var fantastisk å høre publikum synge at seieren var vår.
Etterpå fikk vi bløtkake og capser som var sprayet med gullmaling, og håret til Frode (Kyvåg) ble farget rødt. Det var Sahra (Hausmann) og Siv (Heim Sæbøe) som var mest aktive i den prosessen. Du skal ha noen år på baken i Bækkelaget for å våge noe slikt. Men vi andre var da såpass tøffe at vi i hvert fall sto og så på.
Sammen med håndball-VM på hjemmebane i 1993, er det den største opplevelsen jeg har hatt på håndballbanen. Fantastisk begge deler, men opplevelsene var veldig forskjellige. På landslaget er alle profesjonelle, og det meste er liksom linet opp. På klubbnivå er det andre sammensetninger av spillere og mennesketyper, og de er ofte i andre livssituasjoner.
Men selv som fersk i Bækkelaget, hadde jeg en veldig sterk klubbfølelse. Vi startet på en måte sesongen på scratch, vi bygde oss opp med nye spillere og et nytt sosialt miljø. Derfor følte jeg på alle måter at jeg var en del av klubben.
Jeg hadde vært for svak på straffer i den første finalekampen (23-23). Jeg var litt forbanna, rett og slett. Jeg fokuserte mye på straffer foran returkampen i Spektrum, og var veldig opptatt av å jobbe med ting som blikk-kontakt og kroppsspråk. Derfor var det ekstra gøy for meg å redde et par viktige straffer på rad rett etter pause.
Men det sterkeste inntrykket fra denne dagen er for meg den utrolige stemningen inne i hallen etter hvert som det ble klart at vi ble europamestere».