Philip Boit har lenge vært den eneste utøveren fra Kenya som har deltatt i vinter-OL. Nå er den andre klar til å vise seg frem i Pyeongchang. Her blir han tatt imot av Bjørn Dæhlie etter løpet i Nagano i 1998. Foto: NTB scanpix/Lier, Gunnar
Philip Boit har lenge vært den eneste utøveren fra Kenya som har deltatt i vinter-OL. Nå er den andre klar til å vise seg frem i Pyeongchang. Her blir han tatt imot av Bjørn Dæhlie etter løpet i Nagano i 1998. Foto: NTB scanpix/Lier, GunnarVis mer

En emosjonell Boit på plass i OL: - Mange mente jeg var en vits

Philip Boit er et kjent navn for mange nordmenn. Kenyaneren kjempet seg til tre OL, og nå er landets andre utøver gjennom historien klar for lekene.

(Dagbladet): Philip Boit kapret nordmenns og en hel verdens hjerter under vinter-OL i 1998.

Kenyanerens målgang skrev seg inn i historiebøkene, og hadde en kjent nordmann i den andre hovedrollen.

Bjørn Dæhlie hadde for lengst vunnet løpet, men sto likevel og ventet lenge på Boit i målområdet. Til slutt kom afrikaneren gående, og fikk et velfortjent klapp på skuldra av den norske mesteren. I etterkant oppkalte Boit sønnen sin etter Dæhlie på grunn av den rørende gesten.

Boit har til dags dato vært den eneste fra Kenya som har deltatt i vinter-OL, men for første gang på 20 år stiller de nå til start igjen. Det gjør den legendariske langrennsløperen svært glad.

Vil løfte Kenya til nye høyder

Boit, som nå er blitt 46 år, har lenge vært bekymret for at hjemlandet hans ikke ville delta igjen. Han hadde håpet at flere ville få øynene opp for vinteridrett, og nå har redningen kommet.

Sabrina Simader stiller nemlig til start i alpint, og Boits store drøm går i oppfyllelse.

- Jeg er den lykkeligste mannen i hele OL. Jeg trodde Kenya i vinter-OL kom til å dø ut etter meg. Når jeg ser Sabrina står på ski, blir jeg veldig glad. Nå forteller jeg til henne at hun må løfte skisporten i Kenya enda høyere enn jeg klarte, sier Boit til Reuters.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Boit oppnådde sitt beste resultat i OL i 2006, da han kom på 92.-plass foran åtte utøvere. I år er han med til Sør-Korea som lagleder. Likhetene til tross, han og Simader har fått en helt ulik innføring i skisporten. Og veien har ikke alltid vært like lett for Boit.

- Mente jeg var en vits

Både han og Simader er født i Kenya, men 19-åringen vokste opp blant snødekte alper i Østerrike.

Hun flyttet til Europa som treåring, mens Boit så snø for første gang i 1996. To år før hans første OL.

- Det var vanskeligere for meg. Jeg kom fra afrikanske temperaturer til bitende kulde. Jeg pleide å spørre meg selv hvorfor i all verden jeg gjorde det.

Mange mente at kenyaneren var en vits.

- Jeg begynte å lære meg teknikk da jeg var 20 år gammel. Jeg hadde aldri stått på ski før og sto plutselig på startstreken mot folk som hadde gjort det siden de var to år. Mange mente jeg var en vits, og det var ikke hyggelig. Jeg ble imidlertid veldig godt trent, og ble bedre og bedre.

- Følelsesladd

For å komme seg til årets OL måtte Simader samle inn penger til utstyr, trening og turen til Pyeongchang.

Veien har ikke bare vært lett for henne heller, og gjennom oppveksten i Østerrike var det mange som stirret på henne på grunn av hudfargen hennes.

Nå er hun imidlertid i Sør-Korea, og som eneste kenyanske utøver var det hun som fikk bære flagget under åpningsseremonien.

- Det var kaldt, men jeg var veldig stolt. Det var kult å se et stort lag som Canada gå ut foran deg. Det var morsomt. Det var følelsesladd for meg også, fordi hele verden fulgte med. Det var en drøm som gikk i oppfyllelse.