En engel i rullestol

En god historie kan også være sann. Les historien om den lille kinesiske jenta i rullestol som fikk verden til å forandre syn på OL i Beijing.

BEIJING (Dagbladet):

DET ER IKKE mer enn fem måneder siden Jin Jing snudde den kinesiske OL-historien til tilnærmet ren lykke, men det virker så mye lenger.

Tidlig i april var Beijing-OL en kommende skandale i forurensing, interne menneskerettighetsbrudd, skitten krigsstøtte til overgrepene i Darfur og undertrykkelsen av Tibet, men så angrep noen alt for ivrige demonstranter rullestolen til Jin i Paris i et vilt forsøk på å få OL-fakkelen ut av hendene hennes.

Det forandret Beijing-OLs rykte; først på hjemmebane og så over hele verden.

Nå er de mest forbløffende sommerlekene gjennomført, og Jin er i ferd med å gjøre Paralympics til en like stor suksess.

SELVSAGT var det en regissert endring. Overfallet på 27-årige Jin Jing og hennes blinde medhjelper på gata nede ved Seinens bredde, ble akkurat den historien de hardt pressete OL-arrangørene trengte. På noen korte dramatiske sekunder var rollene i den olympiske fakkelstafetten tilsynelatende snudd; det store maktsøkende Kina var blitt et offer.

Så var det bare å fortelle historien. TV-bildene av Jin sittende enbeint og hjelpesløs i rullestolen mens hun skremt tviholder på fakkelen med begge hendene, gled i sakte film over de kinesiske fjernsynsskjermene så alle kunne forstå: Fedrelandet er angrepet og motstanderne skyr ingen midler:

- Jeg følte ingen smerte. Jeg ville ha dødd for å forsvare den fakkelen, ble Jin sitert i avisene, og slik begynte mytene å spinne.

STEMNINGSSKIFTET: Noen alt for ivrige demonstranter angrep rullestolen til Jin Jing i Paris i et vilt forsøk på å få OL-fakkelen ut av hendene hennes. Det forandret Beijing-OLs rykte; først på hjemmebane og så over hele verden, skriver Esten O. Sæther. Foto: EPA/SCANPIX
STEMNINGSSKIFTET: Noen alt for ivrige demonstranter angrep rullestolen til Jin Jing i Paris i et vilt forsøk på å få OL-fakkelen ut av hendene hennes. Det forandret Beijing-OLs rykte; først på hjemmebane og så over hele verden, skriver Esten O. Sæther. Foto: EPA/SCANPIX Vis mer

ØYENVITNENE fra sammenstøtene i Paris meldte seg:

- Du aner ikke hvor mye vi ble oppmuntret av smilet ditt den dagen, sa studenten Qiu Yu til Jin på ett av de utallige TV-showene som fulgte.

- De kinesiske studentene i mengden i Paris var rørt til tårer. De ropte: Hold fast i fakkelen, jente! Kom igjen Kina, kom igjen!, rapporterte Dagens Frigjøring, den regjeringskontrollerte lokalavisa i Jins hjemby Shanghai.

Jin Jing ble døpt “den smilende engelen i rullestolen", og hyllet av bloggere på hver eneste nasjonale nettside:

- Jeg begynte å gråte da jeg så hvordan du forsvarte fakkelen med den svake kroppen din, skrev en innsender, og Jin svarte på rosen med å si nei til alle oppfordringene om gjøre gjengjeld mot den ene demonstranten som skadet henne:

- Vi kan heller gi ham litt moralsk opplæring, foreslo hun, og ba fornærmete kinesere glemme boikott av franske butikker og varer:

- Tenk på alle arbeiderne som rammes da, sa Jin.

I sannhet en engel.

En engel i rullestol

MEN HVA MED å legge kynismen til side, og se hvor overraskende lett kineserne klarte å snu motstanden mot Beijing-OL.

For dette var mer enn riktig regi og det skjedde før det voldsomme jordskjelvet i Sichuan ga både kinesiske myndighetene og omverdenen noe annet enn OL-protester å tenke på. Overfallet mot Jin Jing var bare en av livets mange tilfeldigheter som forandret historien.

Som 9-åring fikk Jin en ondartet svulst i høyreleggen, og måtte amputere over kneet. I tenåra ble hun plukket ut på den lokale sportsskolen som et mulig talent i fekting, men foreldre sa nei. De trodde ikke hun kunne mestre sporten med funksjonshemningen sin. Først da lærerne presset på og Beijing ble tildelt OL i 2 001, ble Jin en av de mange rullestol-fekterne sportsmyndighetene satset på.

Men på tross av et par gode verdenscup-plasseringer, nådde hun ikke helt opp. Da bestemte hun seg i stedet for å bli fakkelbærer. Sammen med hundretusener andre satte Jin seg på lista til datafirmaet Lenovo som organiserte stafetten verden rundt, og hun ble blant de heldig som fikk en etappe i utlandet.

JIN JING kunne ikke noe om den internasjonale protestbevegelsen mot Kinas politikk i Tibet. Seinest på den internasjonale pressekonferansen etter overfallet i Paris, framstod hun ifølge korrespondentene fra vestlig media helt troverdig i sin uvitenhet. Hun var en vanlig jente i en helt uvanlig situasjon.

Det er flest av de vanlige. Det er en enkel tanke å ta med seg nå som Beijing-OL er blitt et fint minne for folk flest.

Den sure forurensningen er tilbake i byen; den blir liggende både her og i resten av Kina så lenge vi lar kineserne produsere forbruksvarene våre. Situasjonen for nasjonale menneskerettighetsforkjemperne er like vanskelig som før OL, de kinesiske eventyrene i Sudan og andre afrikanske land fortsetter like kyniske som våre europeiske herjinger på det samme kontinentet for noen tiår siden og en forandring i Tibet synes langt unna.

FOR JIN ER alt forandret. Hun er blitt Kinas nye nasjonalhelt og jobber denne uka som spesialambassadør for OL for funksjonshemmete.

Da hun markerte starten på Paralympics forleden, var det ingen som veltet rullestolen hennes. I Himmelens Tempel kunne hun rolig gi ilden videre til OL-sjefen Liu Qi som så leverte den brennende fakkelen til Kinas statsminister Wen Jiabao:

- Gud stenger en dør, men åpner en annen, sa Jin.

En god historie kan også være sann.

NASJONALHELTINNE: Jin Jing bar ilden inn i Fugleredet under Paralympics\' åpningsseremoni lørdag.