En Førstedame i norsk idrett

Så ble bokseren Cecilia Brækhus om mulig enda litt større.

 STOR SEIER:  Tittelkampen mot Oxandia Castillo ble et nytt eksempel på hvor høyt nivå Cecilia Brækhus holder i ringen. FOTO: Vegard Grøtt / NTB scanpix.
STOR SEIER: Tittelkampen mot Oxandia Castillo ble et nytt eksempel på hvor høyt nivå Cecilia Brækhus holder i ringen. FOTO: Vegard Grøtt / NTB scanpix.Vis mer

DET går an å definere boksing utenfor begrepet "idrett". Det er for eksempel noen gode etiske grunner for det; fysisk lek med et belønningssystem som gir maks uttelling for å slå motstanderen knock out, krysser grensene til mange for det som er greit å belønne i en sportslig sammenheng.

Men tar du først med boksingen der den historisk er plassert midt i den eldste sportslige tradisjonen sammen med resten av de gamle krigslekene,  går det ikke lenger an å prate ned det Cecilia Brækhus rent atletisk gjør i ringen.

Hun har for lengst slått seg inn blant norsk idretts førstedamer.

SEINEST etter den forrige kampen hennes mot den vel rutinerte amerikanske jenta Mia St. John ble nettopp selve den idrettslige prestasjonen snakket ned.

- Det er for få kvinner som driver med proffboksing i verden til å trampeklappe for Cecilia sine seire, lød innvendingen fra kritikerne.

Om du synes du har hørt slike innvendinger før mot idrettslige prestasjoner utført av norske jenter, er det helt korrekt. I tur og orden har det visst vært for få og for dårlige konkurrenter for oss både i kvinnefotball og kvinnehåndball, for ikke å snakke om dagens kvinnelangrenn.

I ALLE DE idrettene der norske jenter gjør det beste, blir triumfene rangert av norske mannlige sportsjournalister med bedre ferdigheter i enkel hoderegning enn mer komplisert samfunnsanalyse. For felles for håndball, fotball og tung utholdenhetsidrett for jenter er fortellingen om at det koster noe å gå foran:

•• Skijentene ble latterliggjort bare for noen tiår siden.
•• Håndballjentene måtte spille seg gjennom en total østeuropeisk dominanse.
•• Fotballjentene var så tidlig ute i en så raskt voksende idrett at mange midt i suksessen i verdens desidert viktigste idrett mistet oversikten over hvor sterke de første internasjonale resultatene egentlig var.

Da er det på tide å forstå at norsk idrett nå faktisk har verdens beste kvinnebokser uansett vektklasse.

KVINNEBOKSING blir neppe noen folkeidrett. Det er forøvrig heller ikke spyd for menn uten at noen norsk mannlig sportsreporter har begynt å telle hvor få det egentlig er som bruker flere timer hver dag på å perfeksjonere seg i denne øvelsen. Andreas Thorkildsen og alle hans OL -og VM-gull har selvsagt vært mer enn bra nok for oss alle; på samme måte som Cecilia forlengst burde vært akseptert etter å ha hentet inn sine ulike mesterbelter.

Det var jo derfor fagbladet The Ring utropte henne til verdens fremste jente i boksesporten.

I DENNE tittelkampen lå hun uansett langt framme fra første runde. Det er sjelden Cecilia har kommet så konsentrert inn i en kamp.

Sannsynligvis hadde dette offensive  utgangspunktet nettopp noe å gjøre med følelsen av ikke å nå helt fram til hjemmepublikummet. I løpet av de siste månedene har drømmen om et gigantoppgjør med den amerikanske bokselegenden Holly Holm sprukket, samtidig som den labre motstanden i forrige kamp altså ga enda et oppgulp om svakt nivå i en påstått "mini, mini idrett".

Ingen mester kan gjøre noe særlig mer enn å vinne i den idretten man driver med. Så er det opp til omgivelsene å gi den enkelte idrett verdi; altså fordele oppmerksomhet, gi mulighet for store inntekter; og mye viktigere:

•• Gi utøveren anerkjennelse for den idrettslige prestasjonen fra sine egne.

Dypest sett er de fleste ute etter akkurat det.

DET er her det norske idrettspublikummet allerede i 2011 ga Cecilia Brækhus Folkets Idrettspris for en helt spesiell karriere.

Dengang for to år siden ble det også mumlet om en jente som hadde kommet for kjapt til det. Sett etter utboksingen av den unge, talentfulle Oxandia Castillo i en kamp der Cecilia fysisk og teknisk viste et høyt internasjonalt nivå, er det lettere å skjønne at det norske idrettspublikummet i stedet hadde god teft:

•• Ceclia Brækhus hører virkelig til Førstedamene i idretten vår.