ET VINNERPAR: Gjert Ingebrigtsen har imponerende resultater som trener for 17-årige Jakob. Det er en jobb som fortjener heder selv om familien ennå ikke har klart å reise hjem fra et NM med kongepokalen. FOTO: Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
ET VINNERPAR: Gjert Ingebrigtsen har imponerende resultater som trener for 17-årige Jakob. Det er en jobb som fortjener heder selv om familien ennå ikke har klart å reise hjem fra et NM med kongepokalen. FOTO: Foto: Vidar Ruud / NTB scanpixVis mer

Krangelen om kongepokalen i norsk friidrett

En frustrert pappa Gjert har nok rett. Men det hjelper ikke ungene hans

Du kan ikke kreve å bli hedret.

DEN store diskusjonen om hvem av herreutøverne som fortjente kongepokalen i friidretts-NM, blåste bokstavelig talt vekk på Byrkjelo sist helg. I de skiftende vindkastene var Karsten Warhom rett og slett for suveren i forhold til Ingebrigtsen-brødrene.

Det er like greit. For trenerpappa Gjert Ingebrigtsens utblåsning om at reglene gjør det vanskelig for mellom -og langdistanseløperne å vinne og «at kongepokalen har mistet sin glans», gir sporten bare unødig trøbbel.

Helt siden storebror Henrik i forrige VM uttalte at Filips bronse på 1 500 meter var en større prestasjon enn Karsten Warholms gull på 400 meter hekk, har mannjevningen mellom Ingebrigtsen-familien og Karsten Warholm vært elefanten i den norske friidrettsgarderoben.

Under fjorårets NM der Jakob 16 år gammel imponerte med gull på tre distanser, hintet Henrik igjen om hvordan familien ble undervudert:

- Hvis han ikke tar kongepokalen da skal jeg ta den fra han som får den, og gi den til Jakob, sa storebror litt for bråkjekt til TV2. Det intervjuet endte med en TV-seanse der Karsten tok med seg kongepokalen bort til nettopp Henrik og presset en ikke helt komfortabel storebror til å gi den direkte tilbake til den helt riktige vinneren. Altså, Warholm selv,

Det var en spøk, men det var mer enn nok av alvor i lufta likevel.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Et hederstegn som kongepokalen er jo det.

HISTORISK sett har kriteriene for denne kongepokalen vært svært varierende. Fra innføringen i 1902 ble det lagt mest vekt på allsidigheten. Da måtte du en stund ha to resultater i enten løp, hopp eller kast. Så ble utdelingen koblet til sportens poengsystem der man flere år fulgte tabellen for tikamp.

Nå baserer valget seg på en jury som skal utvise skjønn med bakgrunn i prestasjonene målt ut fra et internasjonalt nivå. Det er her Gjert Ingebrigtsen har et opplagt poeng:

  • Det er vanskeligere for en mellom -eller langdistanseløper å få et NM-felt som kan hjelpe fram den nødvendige toppresultatet.

Riktignok klarte Karoline Bjerkeli Grøvdal det alene med 9.13 på 3000 meter hinder i fjor, men blant gutta har det ikke skjedd siden Jim Svenøy fikk kongepokalen for 8.20 på samme distanse tilbake i 1997. Og før den tid må du tilbake til 1978 og sterke Knut Kvalheim for å finne en langdistanseløper.

Bare legendariske Grete Waitz har en rekke med kongepokaler som mellomdistanseløper. Hun tok sju på rad den gang hun var i ferd med å bli frontfiguren i den sosiale omveltningen som lærte den vestlige verden at det er greit også for kvinner å løpe så langt de bare vil. Men selv Ingrid Kristiansen; som rent sportslig var på samme nivå som Grete, har måttet nøye seg med to.

har Gjert Ingebrigtsen tre gutter som nærmer seg dette nivået. Da er det god grunn til å se kritisk på de ulike vurderingene av prestasjonene i NM-øvelsene. Her er det sannsynligvis en skjevhet som juryen i kommende nasjonale mesterskap må bruke skjønn for å utjevne.

Med nettopp det med andres skjønn tilsier en viss ydmykhet i tilnærmingen til de som blir vurdert. Eller de som er i familie med disse utøverne:

  • Kongepokalen er ikke noe du med kriteriene i hånda kan kreve å få. Det er noen andre som avgjør om det er du som fortjener den.

Derfor ble Karsten Warholm seinest for tre år siden foretrukket foran en dopingdømt konkurrent, fordi norsk friidrett ikke ville hedre en utøver med en slik CV.

NÅR det gjelder Ingebrigtsen-familien, er det såvisst bare Warholms sportslige nivå som har holdt guttene deres unna kongepokalen.

Familien er ikke blitt snytt fordi de har vist seg fram i fri dressur i egen realityserie på NRK, med start på sesong to til uka. Heller ikke fordi trenerpappa Gjert har staket ut en høyste personlig vei til toppen for Henrik, Filip, Jakob eller hvilken som helst av ungene hans som har hatt lyst til å satse for fullt på løping.

Her har juryen verken i år eller tidligere hatt noen sportsideologiske baktanker. Det er uansett meningsløst. For den suksessen Gjert Ingebrigtsen har hatt med sin spesielle familiemodell, er for egen til å angå noen andre. Hans familiære treningsregime er ingen trussel verken mot den norske idrettsmodellen eller barneidrettsbestemmelser.

Dette er unntaket, mens den norske regelen forlengst er bekreftet både i den store sosiale rekrutteringen til breddeidretten og i de eventyrlige internasjonale resultatene både sommer og vinter.

MENS det faglig sett er all grunn til å lære av Gjert Ingebrigtsens strukturerte og tålmodige treningsopplegg, er mangelen på kongepokaler mer tilfeldig. For familiens suksess skjer samtidig med at norsk friidrett har fått fram en som inntil nå har vært enda bedre:

  • Karsten Warholm er den av dagens aktive som er nærmest verdensrekorden i sin øvelse. Hans 47.61 på 400 meter hekk er bare1,8% svakere enn Kevin Youngs 46,78..

Det kan endre seg. Filip Ingebrigtsen 3.30.01 på 1 500 meter er rett bak (minus 1.9%), og både storebror Henrik og 17 år gamle Jakob kan til slutt oppnå tider som er enda sterkere. Skjer det i et NM, er det ingen grunn til å sende kongepokalen andre steder enn til Sandnes.

DERIMOT er det all mulig grunn for det norske friidrettsmiljøet å være rause med hverandres prestasjoner. Ingen toppidrettsutøver konkurrerer i et vakum. Det er det som gjør at det ikke hjelper å pukke på egen rett. Hver bragd må sees i forhold til hva resultatet egentlig betyr for den idretten vi har en felles glede i.

Eller som Karsten Warholm sier det bedre enn de fleste om hva som til slutt teller:

- Det er ikke verdt å ofre 1 000 Ola Nordmann for en Warholm.

FOTNOTE: Vebjørn Rodals norske rekord på 800 meter med 1.42,58 fra gulløpet i OL 1996 er det klart beste resultatet i forhold til internasjonalt nivå. Denne tida er bare 1,2% svakere enn verdensrekorden til kenyaneren David Rudisha på 1.40,9. Likevel klarte ikke Rodal å ta kongepokalen under NM samme år. Da vant han 800 meter på fine 1.45,72 , men den tida ble rangert under Geir Moens 100 meter på 10,08. Selv den største mellomdistanseløperen har altså slitt med sterk sportslig motstand i NM.