Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

En gang dopet - alltid dopet?

Det kan være god fysiologisk grunn til å gi angrende syndere en lunken hjemkomst i langrennssporet.

IKKE SÅ HYGGELIG: Eks-doper Jirina Khazova (til venstre) sammen med Aino-Kaisa Saarinen og Vibeke Skofterud etter 10-kilometeren i Kuusamo. Stiller russiske Jirina fortsatt med en fysiologisk fordel etter å ha dopet seg? Foto: JOHN T. PEDERSEN/DAGBLADET
IKKE SÅ HYGGELIG: Eks-doper Jirina Khazova (til venstre) sammen med Aino-Kaisa Saarinen og Vibeke Skofterud etter 10-kilometeren i Kuusamo. Stiller russiske Jirina fortsatt med en fysiologisk fordel etter å ha dopet seg? Foto: JOHN T. PEDERSEN/DAGBLADET Vis mer

||| MED russiske Jirina Khazova rett tilbake i verdenstoppen i langrenn fra to års utestengelse for doping, blir det ny fart i debatten om alle mer eller mindre angrende synderne skal få konkurrere igjen. For starter de egentlig på lik linje med de reine utøverne eller vil jukset lønne seg karrieren ut?

Nå er det spennende grunnforsking i gang for å gi svaret på det spørsmålet, og bare hypotesen er nok til å slå sprekker i flere av de store internasjonale dopbefengte idrettene:

•• Rent fysiologisk er det nærliggende å tro at «en gang doper» også er «alltid doper».

- Klinisk har det vært mistanke om dette lenge. Klarer forskerne endelig å påvise at dopingbrukerne kommer tilbake etter utestengelse med fysiske fordeler av jukset, blir det et gjennombrudd for et hardere straffenivå, sa Ingard Lerheim på et seminar om dopingbekjempelse på Norges Idrettshøyskole sist uke.

Bare et par dager seinere fikk veteranen i langrennssportens antidopingarbeid enda et hverdagseksempel på at det nåværende straffenivået ikke fungerer.

FOR 25 år gamle Jirinia Khazova har aldri vært bedre enn sist søndag da hun nesten fulgte hjemmefavoritten Aino-Kaisa Saarinen på 10 km klassisk i Kuusamo. Da hadde hun vært borte fra internasjonalt langrenn i to år, etter å ha blitt utestengt for bruk av furosemide.

Dette er et populært maskeringsstoff for dopere i høyst ulike idretter. På lista over avslørte brukere står verdensstjerner i boksing, fekting, turn og sykkel. Foruten langrenn da; som foreløpig er en sport som ikke akkurat henger sine dopingsyndere opp til offentlig tørk.

På biografisiden til Det Internasjonale Skiforbundet har visst russiske Khazova bare hatt en pause. Hun ble sist sett på de internasjonale resultatlistene i Falun våren 2007 under navnet Jirina Artemova som en såkalt «DNS», eller Did not Start før hun var tilbake i sporet som raskeste jente i 10 km klassisk i FIS-rennet i finske Muonio for fjorten dager siden.

TO ÅRS utestengelse har tilsynelatende gjort Jirina godt. Hun har aldri vært bedre enn nå.

Etter å ha blitt juniorverdensmester på Stryn for nesten seks år siden, har karriereutviklingen vært humpete. Toppresultatene utenfor Russland har begrenset seg til to sjuendeplasser i Verdenscupen i Ramsau og Cogne med tre sesongers mellomrom, og månedene før hun ble tatt i en test utenfor konkurranse, var riktig svake. Da var det lite som tydet på at Jirinia Artemova skulle komme tilbake med nytt navn og nye krefter som en utfordrer til OL-medaljer i Vancouver.

Nettopp det er kanskje enda en grunn til å utfordre det nåværende dopingreglementet som gir synderne sjanse til å stille med blanke ark etter bare to års straff.

EN TING er det medisinsk faglige spørsmålet om det virkelig er blanke ark disse utøverne kommer tilbake med. Noe annet er selve hyppigheten av hjemvendte dopingløpere.

Bare etter sist sesong ble fire russiske toppløpere tatt og idømt den vanlige to års straffen, mens hele åtte andre russiske landslagsløpere er blitt suspendert siden 2001. Dette er bakgrunnen for at årets sesong startet med et treneropprør på Beitostølen med krav om sanksjoner mot Russland.

DE kommer neppe innen OL selv om FIS-president Gian-Franco Kasper under et skishow i Moskva fulgte opp med å si at han ikke var fornøyd med det som har skjedd i russisk langrenn:

- Hvis det ikke blir en forandring, vil vi aksjonere mot den russiske olympiakomiteen eller hvem som helst som er ansvarlig, truet han, vel vitende om at en slik aksjon er idrettspolitisk utenkelig med neste vinter-OL i nettopp Russland.

Da er det lettere å forandre straffenivået. Det er der argumentene hoper seg opp både i og utenfor sporet.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media