Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

En ganske klok gjeng

Under Jaques Rogges gode ledelse er Ringenes Herrer blitt til en effektiv nyskapende idrettsorganisasjon.

EN STERK IDRETTSLEDER:  IOC-president Jacques Rogge har totalt forandret den olympiske bevegelsen. Nå står IOC i front for flere positive endinger i internasjonall idrett. FOTO: Robert S. Eik/Dagbladet.
EN STERK IDRETTSLEDER: IOC-president Jacques Rogge har totalt forandret den olympiske bevegelsen. Nå står IOC i front for flere positive endinger i internasjonall idrett. FOTO: Robert S. Eik/Dagbladet. Vis mer

FOR BARE noen år siden var det enkelt å lage moro på bekostning av pampene i den internasjonale olympiske komite. Dengang framstod IOC helst som en velfødd selskapsklubb i smoking der hverdag og fest fløt sammen i en endeløs rivalisering om hvem som hadde makt i det kronglete hierarkiet under den brunflekkete spanske stormesteren Juan Antonio Samaranch.

I all denne harselasen forsvant innsikten i hvordan den samme Samaranch mesterlig bygget opp den olympiske bevegelsens økonomiske muskler og poiltiske innflytelse.  Det kunne blitt fatalt om ikke Ringenes Herrer underveis hadde forandret seg fra et løyerlig hoff til en effektiv global organisasjon med anstendige ambisjoner om å bety noe for andre enn seg selv.

HELE 117 av  IOC-styrets 139 medlemmer er fortsatt menn, men de ser ut til å ha fått nye tanker. Der Vegard Ulvang rett før Lillehammer-Ol ble norsk helt fordi han trassig stod opp mot mangelen på demokrati i IOC, er det ikke lenger mye fortjent heder å hente på å opponere mot den olympiske bevegelsen. Joda; det er all grunn til fortsatt å se kritisk både på valgprosesser og private berikelse her og der i de innerste sirkler, men hovedretningen er radikalt endret. Fra å være en konserverende privatmanns klubb skjult bak et mytisk teppe av olympisk tåke, har IOC blitt en tydelig internasjonal veiviser i noen av de mest utfordrende samfunnsspørsmålene.

Under ledelse av den belgiske legen Jacques Rogge har bevegelsen brukt sin raskt økende globale makt til å presse igjennom nødvendige endringer i saker som likestilling, helse og behandling av funksjonshemmete. På få år har internasjonal toppidrett endret seg fra en nasjonalistisk slagmark til et hendig verktøy for å skru sammen en litt bedre hverdag.

DET pågående Paralympics i London er et godt eksempel på denne fornyelsen. Det som nå er blitt et ganske selvfølgelig nachtspiel etter OL, er egentlig en ganske ny tradisjon. Bare for ti år siden inngikk IOC en avtale med de opprinnelige arrangørene av paralympics, og sørget for at toppidrett for funksjonshemmete fikk samme ramme som resten av elitesporten.

Den satsingen har fullstendig endret oppmerksomheten om funksjonshemmetes kår verden rundt. I samfunn der unger med funksjonshemninger tidligere er blitt stuet bort, presser den nye idrettslige statusen fram mer menneskelige løsninger. Og presset øker. Med 2,5 millioner tilskuere og utsolgt hus i London plusse fire milliarder TV-seere over hele kloden, er Paralympics i ferd med å bli en universal kommersiell suksess. Det i seg selv kommer til å bety en avgjørende forskjell for hundretusener av mennesker langt utenfor den vante idrettshverdagen.

samme vis brukte IOC sommerens London-OL til å presse igjennom endringer i det tradisjonelle kjønnsmønsteret. Ved hjelp av nye klesregler og pågående diplomati ble endelig hver eneste av de 205 deltakernasjonene representert i kvinneklassen. Med konservative muslimske stater som Brunei, Saudi Arabia og Quatar på plass også med jentene sine, er en liten viktig brikke på plass for videre likestilling.

Kvinneandelen i lekene nærmer seg nå den naturlige halvparten. I flere av de historisk mer likestilte landene skjer det markante endringer. For første gang sendte for eksempel USA flere jenter enn gutter til OL.

DEN totale nyorienteringen hos Ringenes Herrer er tydeligst i den pågående kampen mot doping. Her har IOC frontet en renere og sunnere sport innad i idrettsbevegelsen. Ironisk nok er det hos sine nærmeste at det har vært vanskeligst å nå fram. I forkant av sommerlekene i London tapte både IOC selv og den britiske olympiske komiteen juridiske tvister i idrettens eget domssystem.

De olympiske lederne ønsket  å sperre lekene for alle som var dømt for grovere dopingjuks, men møtte motstand fra sjefene i verdens antidoping-byrå (WADA) som rent taktisk mente at det i påvente av ny global lovgivning på området lønte seg å bruke lenger tid på utestengelsen. Resultatet blir uansett at det snart blir umulig å få være med i OL for jukserne. Når den nye såkalte WADA-koden kommer på plass i 2013, har den olympiske bevegelsen fått ryddet bra opp blant egne dopere.

Da er de endelig herrer også i eget hus.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media