RENE GUTTER Ingen grunn til å reagere på løpene til de russiske sprinterne i finalen. De gikk i vanlig fart og var bare best. Foto: REUTERS/Leonhard Foeger
RENE GUTTER Ingen grunn til å reagere på løpene til de russiske sprinterne i finalen. De gikk i vanlig fart og var bare best. Foto: REUTERS/Leonhard FoegerVis mer

En ganske vanlig sprintseier

Det er lett å skjønne at Per Elofsson får vondt i magen, men det betyr ikke at russerne er syke.

||| INGEN skiløper har mer lov til å få vondt i magen av mulig langrennsdop enn Per Elofsson. Svensken fikk ødelagt karrieren sin på grunn av juks. Da han trodde han bare fulgte Johan Muhlegg til OL-suksess i åsene utenfor Salt Lake City, gikk han i stedet rett mot sin egen sportslige avgrunn. Ingen ting ble det samme på ski for Per etter det løpet.

Men det betyr ikke at hans magefølelse fortsatt er en sikker måling på rett og galt i langrennssporet.

NÅR Per nå får en halvdårlig følelse av russisk gull og sølv på sprinten, må det etterprøves som alt annet i målbar idrett.

Der og da så finalerykkene til Nikita Kriukov og Alexander Panzhinskiy skremmende gode ut, men klokka viser at det mest spesielle med denne herrefinalen ikke var russernes prestasjoner. Det var derimot nordmennenes fartstrøbbel.

Russerne gikk egentlig bare jevnt fort. Tidene fra prologen, kvartfinalen, semifinalen og finale ser slik ut:

•• Nikita Kriukov: 3.36.5 - 3.37.1 - 3.34.6 og til slutt gull på 3.36.3

•• Alexander Panzhinskij: 3.34.7 - 3.36.4 - 3.34.3 og sølv på 3.36.3 pluss de millimeterne med skotupp som skilte ham fra å vinne.

De norske finalistene hadde omtrent den samme hurtigheten gjennom heatene:

•• Petter Northug: 3.37.1 - 3.34.5 - 3.36.7. Så fikk han en stopp i utforkjøringen og en tilfeldig finaletid ni sekunder etter russerne.

•• Ola Vigen Hattestad: 3.36.4 - 3.37.8 - 3.36.5. Etterpå var han så sliten at han ikke klarte å være med på russernes rykk i den første bakken.

•• Øystein Pettersen: 3.37.4 - 3.36.9 - 3.34.4. I finalen ble han påkjørt og falt.

Altså helt normale tider hos alle de beste før uhellene og melkesyren sølte til finaleresultatene .

INGEN skjønner dette bedre enn de som selv var med i sporet. Det er derfor Petter Northug var den første til å fortelle at de tilsynelatende skumle bildene fra finalen lyver.

_Stoler du på russerne, ble han spurt i målområdet.

_Ja, var det enkle svaret.

Det norske fokuset etter denne finalen, gikk heller på svakheten i selve organiseringen. Det er en reell innvending fra de aktive at sprintfinaler generelt blir preget av forskjellig oppladningstid mellom løpere fra første og andre semifinale-heat.

SÅNN var det ingen tilfeldighet at Øystein Pettersen ble den største norske utfordreren. Han gikk med russerne i den første semifinalen, og hadde ingen vansker med farta deres der. Sannsynligvis hadde han også hentet dem inn i den siste motbakken i finalen hvis han hadde fått sjansen.

At han i stedet ble kjørt ned bakfra, er sprintkonkurransens vesen. Det har lite med dop å gjøre.

SELVSAGT er det russerne som har plassert seg selv i mistenksomhetens lys gjennom serien med dopavsløringer og en manglende vilje til å ta et oppgjør med dem som jukser. Men derfra til å frata Russland all ære i sporet, er et unødvendig steg.

Desto bedre å se at de norske løperne ikke fomler i bortforklaringene. Vi har fått en sprintmiljø til å være stolt av. At ingen av dem nådde helt til toppen av OL-pallen, hører til denne sportens tilfeldigheter.

Og i lengden lever vi bedre med dette sjansespillet enn med å følge magefølelsen i stedet for klokka.     

SKEPTISK PÅ SVT: Per Elofsson kastet mistanker over gull- og sølvvinneren på direkten i går kveld. Foto: Anders Wiklund/SCANPIX
SKEPTISK PÅ SVT: Per Elofsson kastet mistanker over gull- og sølvvinneren på direkten i går kveld. Foto: Anders Wiklund/SCANPIX Vis mer