En gave til landslaget

DET ER OVER 14 år siden jeg skrev i Dagbladet at Tommy Svindal Larsen er en Guds gave til fotballen. I går viste han den spesielle storheten igjen da han viftet Start nesten ned fra tabelltoppen med en serie fotbevegelser hentet fra sportens klassiske mesterverk.

Om Åge Hareide er i tvil - skjønt det tror jeg egentlig ikke:

 Lørdag spiller Tommy sentralt for Norge i VM-kvaliken mot Slovenia.

Han er den eneste av de sentrale norske midtbanespillerne som foreløpig har mange nok kvaliteter til å prege kamper mot enhver motstander. Der elegante Martin Andresen mangler fart og lovende Kristofer Hæstad og Christian Grindheim trenger mer rutine for å styre spillet, har Tommy Svindal Larsen tempoet, overblikket og erfaringen.

Pluss storform akkurat mens gamleklubben og Norge trenger det mest.

Da går det an å tro at en av høstens vanskeligste landskamper likevel kan få en hyggelig slutt.

DET KAN TIPPELIGAEN også få for Start, selv om ledelsen ble kuttet til ett poeng med en kamp mer spilt enn VIF etter den svake innsatsen i Skien.

Men:

STORHET: Dagbladets kommentator er sikker på at Tommy Svindal Larsen spiller fra start mot Slovenia lørdag. Foto: Scanpix
STORHET: Dagbladets kommentator er sikker på at Tommy Svindal Larsen spiller fra start mot Slovenia lørdag. Foto: Scanpix Vis mer

 Det er lov å bomme iblant.

Særlig når motstanderen er Odd med sjeldent flyt i spillet. På gamle, slitte Falkum stadion kan det bli dårlige opplevelser blant annet for Viking og VIF i løpet av høsten. Skiensklubbens kjøp i sommer har forandret vårens frie fall til et offensivt spill med godt, internasjonalt snitt rundt Svindal Larsen, kanadieren Occean, søramerikaneren De Ornelas og kamerunerne Tchoyi og Suffo.

Eller som Start-trener Tom Nordlie presist uttrykte det etter å ha sett serielederne sine løpe etter hjemmelaget:

-  Vi var der ballen hadde vært.

Etterpå delte han sikkert missen broderlig med spillerne.

For årets suksesstrener Tom Nordlie bommet for en gangs skyld med taktikken fordi han lot Tommy Svindal Larsen dirigere sammenhengende i 90 minutter uten press.

MEN HADDE markering gjort noen forskjell? Dette var dagen da alt lyktes for en unik norsk fotballspiller akkurat slik som den sommerkvelden i Start-drakt tilbake i 1991 da Tommy viste hvilken spesiell karriere som var på gang.

Kristofer Hæstad, sesongens unge landslagskomet, må ha følt det sånn da han rett før slutt forsøkte å passere Tommy med en frekk vipp, bare for selv å bli vippet vekk mens ballen i tiendedelen etter smøg seg mykt fra Odd-stjernens fot til enda et strøkent hjemmeangrep på Falkum.

Klasseforskjell: med gamle Tommy på et annet nivå enn unge Kristofer.

HELT TIL TOPPS kommer likevel ikke Odd på denne formutløsningen. Riktignok kappet alle formlagene avstand til Start, men det blir med spenningen.

Når serien starter etter landslagspausen igjen, har sørlendingene hele troppen på plass. Da er det bare VIF som kommer til å gjøre det vrient for serielederen.

For i Oslo er alle tegn på suksess på plass.

Når en ny dårlig kamp gir tre poeng, skyldes det noe viktigere enn kosmetikken. VIF ser ikke bra ut, men har likevel egenskapene som skaffer resultater.

Ironisk nok er det de to Oslo-klubbene som likner mest på hverandre denne sesongen. Lyn og Vålerenga får ingen nye venner utover supportergjengene, men jobber ved hjelp av rutinerte enkeltspillere og god, defensiv organisering fram et av hovedstadens beste fotballår noensinne.

DET ER LIKEVEL et par valg før overgangsvinduet lukkes natt til torsdag som avgjør det endelige resultatet:

 Lyn-ledelsen må ikke gi slipp på keeper Al-Habsi, og Steffen Iversen må velge å bli i Oslo.

Sannsynligvis er det siste det vanskeligste. Glipper Steffen denne uka, tror jeg heller ikke det rekker for VIF i gullkampen mot Start.

I går var han den eneste som holdt vanlig nivå selv da det meste gikk feil mot Bodø/Glimt. Sjelden har en spiller avgjort så mye på et lag som ellers er et flott kollektiv.

Om Steffen velger å bli, er det årets gave til VIF-tilhengerne.