Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

En god idé om den tas på alvor

MED KRAV OM AT 14av 25 spillere i enhver norsk toppfotballstall skal være utviklet innenfor landets grenser, forteller Norges Fotballforbund klart og tydelig at ikke alt kan kjøpes for penger. Ja, man kan etter de nye EU/EØS-lempingene på regelverket gjøre seg Arsenal-ekstreme og spille med 11 utlendinger en gitt søndag i Tippeligaen eller Adeccoligaen, men nei, man kan ikke basere hele klubbdriften på kortsiktig import og dårlige nødløsninger fra utlandet. Så når NFF nå gjør den UEFA- og EU-godkjente 4+4 regelen til en nasjonal 2+12 regel, så hilses den velkommen.

Fordi den er til det beste for framtidas spillere.

FØR MAN BEGYNNER å skrike om nasjonalisme og særnorske grensesettinger på det internasjonale fotballkartet, er det viktig å bite seg merke i én avgjørende detalj ved NFFs nye krav til sammensetning av de enkelte klubbenes spillerstaller fra seriestart 2008: Den norske 2+12 regelen betyr ikke at nasjonens til enhver tid definerte toppklubber i våre to øverste divisjoner skal ha 14 norskutviklede nordmenn i sine spillerstaller. Nei, den betyr i all sin utviklende og grensesprengende framsynthet at man til enhver tid ønsker en kvote spillere som ikke vanker i passkontrollen på Gardermoen.

Men som utvikler seg og helst spiller i de to øverste divisjonene i Norge.

Over tid.

DEFINISJONEN PÅ EN LOKALT utviklet spiller handler derfor ikke om nasjonalitet eller eventuelt EU-medlemskap. Bare kvotespilleren går læretiden sin på tre år i Norge, kan han komme fra akkurat hvor som helst på kloden. Så Norges Fotballforbund kan derfor ikke beskyldes for diskriminering og favorisering av egne norske talenter.

Det eneste de krever med det nye regelverket er en god porsjon kontinuitet i utviklingen av talenter i Norge.

Enten de snakker norsk, fransk, urdu, tysk, engelsk eller you name it - swahili.

MANGE KLUBBER, slik vi ser dem i dag, vil ikke ha noen problemer med å etterkomme de nye kravene. Lyn og Vålerenga er i så måte eksempler til etterfølgelse - i begge Oslo-klubbene drives rekrutterings- og utviklingsarbeidet meget godt og i samarbeid med NTG. Men andre steder, der de såkalte akademiene ikke er kommet så langt eller kontinuitet ikke akkurat er klubbens varemerke, kan det bli noe verre.

Spesielt når det gjelder de to av de 14 spillerne i 2+12 kvoten.

DET GÅR ALLEREDE RYKTER om at det finnes norske tippeligaklubber som har folk på lønningslista for å etterkomme kravet om to spillere som må ha vært i klubben i minimum tre år fra de var 15 til 21 år. Det betyr at det kan gå spillere der ute på luselønn som aldri vil være i nærheten av å få spille en fotballkamp, men som hever sine minimumsslanter av den enkle grunn at kontrakten deres er med på å oppfylle arbeidsgiverens kvote i henhold til de nye bestemmelsene. Og hvis så er tilfelle, må det ryddes opp straks.

Man lager jo ikke nye talentutvikingsregler for moro skyld.

EN REGEL SOM KREVER talentutvikling i Norge er etter min mening utvilsomt til det beste for norsk fotball. Ja, vi lærer selvfølgelig mye av gode kjøpt fra utlandet, men nei, vi stimuleres ikke i nærheten av nok om du ser den norske totalimporten under ett. Og derfor er jeg dønn enig med tidligere fotballpresident Per Ravn Omdal som på detnåværende tidspunkt ikke bryr seg om eventuelle juridiske motforestillinger rundt det norske vedtaket, men som kjører på i god tro.

Fordi talentutvikling på sikt vil vise seg like viktig og god som den beste importen.

Og kanskje bedre.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media