En gullkveld i april

Slike hjemmekamper er til å vinne.

OK; det er bare å innrømme presset:

•• For noen av oss som i et øyeblikks sensasjonslyst foran et TV-kamera slang fram Aalesund som seriefavoritt, begynner det å haste.

Kveldens hjemmemøte med Rosenborg er en aldri så liten gullkveld i april, selv om slike betegnelser strider mot selv den enkleste hoderegning. Med 25 kamper og mulige 75 poeng igjen går det fortsatt an å tape uten å miste gullsjansene.

Utfordringen er bare at det er så mye å vinne mot RBK.

POENGENE kan for eksempel fort være dobbelt verdt. For tida framstår nettopp Rosenborg sammen med Molde som det mest sannsynlige topplaget. Da gjelder det like mye å hindre at trønderne drar hjem med poeng.

Samtidig er dette en kamp som kan booste selvtilliten. Foreløpig har det vært noe uforløst over det offensive Aalesund-spillet som gjorde at fjorårssesongen endte med en fin E-cup innsats og cupseier.

TYPISK NOK har lagets fire scoringer kommet via dødball. Det er flere presise føtter på Aalesund mannskap, selv om alle ennå ikke helt har funnet godfølelsen. Med unntak av Michael Barrantes corner før 1 - 0 målet mot Sandnes/Ulf, har  Jo Nymo Matland venstrebein vært innblandet i samtlige scoringer:

•• 1 - 0 mot Odd kom etter Nymo Matlands innoverskrudde frispark.

•• Før 2 - 1 i samme kamp slo Matland corneren.

•• Reduseringen til 1 - 1 mot Hønefoss kom som et herlig skrudd frispark fra bredsida av venstrebackens fot.

Bare så dumt at han sitter skadet på sidelinja mot RBK i kveld etter å ha mislyktes på et brassespark under treningen på mandag.

DET gjør oppgaven større for de andre av Aalesunds offensive nøkkelspillere, og det på et område der de i utgangspunktet sliter. Dette laget scorer ikke så mange mål.

Sist sesong ble det 36. Bare Sogndal (21), Sarpsborg 08 (31) og Viking (33) hadde færre. Dessuten var målene fordelt på ganske mange spillere. Aalesund manglet typiske toppscorere. Spissen Magnus Sylling Olsen var best med et snitt på 0.35 pr. kamp, Demar Phillips hadde 0.32 og Michael Barrantes 0.21; alle plassert langt nede på lista over Tippeligaens mest effektive spillere.

SLIK er det helst den fine balansen mellom en fornuftig defensiv organisering og raske skifter til angrep som skapte fjorårets beste Aafk-kamper. De kom ikke jevnt nok til å gi en god Tippeliga-sesong, men nivået i enkeltkampene var tidvis så høyt at jeg trodde Kjetil Rekdals lag skulle ta enda et steg denne sesongen. Kombinasjonen mellom enkeltspillernes ekstreme ferdigheter og potensialet i de unge lokale gutta virket spennende rett før seriestart.

Det er den selvsagt også bare noen uker seinere. Kanskje er det viktigste å få på plass nettopp balansen. Mot Hønefoss sist helg ble det overraskende store tomrom rundt midtbaneankeret Jason Morrison. Det gjorde at hjemmelaget rent spillemessig fikk dominere unødvendig mye. Aalesund trenger mer løpskraft, og kan få det når Peter Orry Larsen og  Fredrik Ulvestad etter hvert får mer kamptrening.

SÅ MYE er det kanskje ikke som skiller til forventet nivå. Før RBK-kampen fokuserer Aalesund helst på sesongens fem stangskudd. Selv om det tidvis er en farlig trøst, går det an å bli med på konklusjonen:

•• Nå trenger denne gullkandidaten stang inn.