En hel verden lurt opp i Stryn

MARSEILLE (Dagbladet): Selvfølgelig tror vi alle på eventyr. De er i vårt kjøtt og blod, vi er oppvokst med dem og stolte av dem. Og midt under VM er et av våre vakreste i ferd med å nå sitt klimaks. For nå er familien Flo i ferd med å lure hele verden opp i stry.

Rett nok er Flonaldo en av 90-tallets godt betalte fotballproffer, hyllet for sine mål og elsket for sine vendinger.

Men blomstringen på den store kvelden mot Brasil - og fyrverkeriet da storebror kom inn ved hans side - likner mest av alt den typen fortellinger som trollbinder.

Her var lille Norge: Utskjelt og latterliggjort, klar til å pakkes og sendes hjem fra det store mesterskapet. Bort og vekk med vår avskyelige taktikk. Takk og farvel til disse fjolsene som skulle lære verden å spille fotball.

Så var det som den Flåklypa-scenen der Ludvik stikker hånda borti den defekte motordelen, akkurat i det øyeblikket det hele egentlig er over, da bilen med ett formelig eksploderer av kraft.

Drillos turbo var ikke hemmelig:

Tore André Flo er mannen som skulle skyte Norge så langt mulig. Det visste alle. Hva storebror Jostein skulle bety, var vanskeligere å forstå.

Men så er også Flåklypa mer eventyr enn dokumentar.

  INGEN SKRØNE

Jostein Flo (33) er antakelig den som først visste at han aldri kom til å bli familiens beste fotballspiller.

-Du, vent til du ser lillebroren min om noen år. Han er god, han, fortalte han til en av denne avisas journalister på en landslagssamling for snart 10 år siden.

Det var ingen skrøne.

Storebrors aha-opplevelse hadde kommet hjemme i stua på Stryn mange år tidligere.

-Jeg hadde én mulighet til å slå ham når vi spilte fotball i stua. Jeg måtte være dommer, og jeg måtte takle hardt, sier Jostein.

Men selv ikke dét var nok til å vinne hver eneste gang.

  TULLING

Flonaldo tok ikke taklingene så tungt. Som alle lillebrødre vet han at en storebror bruker alle midler, hvis det virkelig kniper. Slik er verden.

Men først og fremst var Tore André stolt over han som var søskenflokkens første fotballkjendis.

-Noen av de aller beste minnene jeg har fra oppveksten, er de gangene jeg reiste til Molde for å se Jostein spille. Det var det artigste jeg visste. Jeg gledet meg som en unge, og jublet som en tulling hver gang han scoret, sier han til Dagbladet.

Storebrors kraft gjorde ham til en av dem i norsk fotball som kunne vinne kamper helt alene.

Tore André hadde andre kvaliteter. Jostein trekker fram balansen som en av hans unike egenskaper. Og de stammer ikke fra linedans.

-Bordtennis. Det er der han har det fra, sier Jostein.

  5-0 TIL FLO

De to brødrene har ytterligere fire søsken, tre brødre og en søster. Tore André er yngst. Oppkalt etter mamma Torlaug og pappa Andreas.

Og det er stort sett fotball det har handlet om.

Likevel har de ikke spilt mye sammen.

-Vi hadde en halv sesong i Sogndal i 1993, sier Tore André.

Det var tid nok til å lirke fram det som inntil tirsdag var familiens stolteste fotballøyeblikk. Seriekamp i 1. divisjon mot Drøbak/Frogn. Sogndal vant 5-0.

-Jostein, (fetter) Håvard og jeg scoret alle målene, sier Tore André.

Siden forsvant Jostein til England, Håvard endte med tida i Bundesliga, mens Tore André var i Tromsø og Brann før han dro til Chelsea sist høst.

Til slutt skulle de samles på landslaget.

  DESPERAT

Tore André kom inn som fast inventar like etter at Jostein ble skjøvet ut sommeren 1995. Storebror fikk minutter som innbytter i fjor vår, før Drillo Flo-doblet til 4-0-kampen i Finland, og satte brødrene sammen på topp i den avgjørende kvalik-kampen mot Aserbajdsjan.

Da fetter Håvard åpenbarte seg i Josteins rolle denne vinteren, var det plutselig duket for et Flo-fullt VM-hus.

Det har vært viktig for dem.

-Jeg hadde i hvert fall ikke hatt det så morsomt utenfor banen hvis ikke Jostein hadde vært her, sier Tore André.

Moroa har ikke bestått av så veldig mye annet enn fleip, tull og hygge. Inntil denne kvelden på Stade Velodrome.

-Jeg fikk et kick da Jostein kom inn, sier Tore André.

Egil Olsen hadde Egil Østenstad klar på linja, men da Bebeto scoret var det tid for Absolut Drillos i et siste desperat forsøk. Langballene kom, og de landet på Josteins hode.

-Han vant noen viktige dueller. Det betydde mye for den kampen, sier Tore André.

  FLOTT GJORT

Storebrors hode vinner fotballkamper også for Tore André. Uten at det nødvendigvis skyldes luftstyrken. Josteins nærvær har lettet på trykket hos han som skulle bruke VM til å vise seg fram for verden.

-Jostein vil at jeg skal lykkes, sier Tore André.

-Og det er flott av ham.

Slik har Jostein alltid vært en støtte:

  •  Han visste hva et proffliv kunne være hvis det kranglet litt.
  •  Og han hadde erfaring fra et VM der det virkelig buttet.

-Det eneste jeg har gjort, er å følge Jostein nøye, sier Tore André.

Derfor tok han sjansen i England, selv om mamma hadde likt det best om gutten ble hjemme i Norge.

  FEIL PLANET

Fra et lurveleven av en overgangskrangel, der Tore André satt med svarteper etter å ha fulgt spillets regler, kom han til en klubb som handler fotballmillionærer som andre kjøper lotto-kuponger.

Han debuterte med et brak. Og ble satt ut. Kom til en av sesongens viktigste kamper, FA-cup mot Manchester United på Stamford Bridge. Og så ut som han hadde havnet på feil planet.

Da var det ikke storebror, men samboer Randi Svedal, som knyttet opp knyter.

Seinere kom to cup-pokaler.

Og et VM der vår egen Flonaldo - omtalt av Drillo i samme setninger som han hadde nevnt både Zidane, Shearer og selvfølgelig Ronaldo - virkelig skulle vise dem.

Nå har de sett litt av et norsk eventyr.

  •  Det er en sannhet med store modifikasjoner at Jostein er Flo-flokkens storebror. Begrepet har kun gyldighet i landslagssammenheng. Den aller eldste er Kjell Rune (37), som tok seriebronse med Molde i 1990. Deretter følger: Jostein (33), Bjarte (31), Jarle (28) og Tore André (25).
<B>HUMØRET PÅ TOPP:</B> - Jeg hadde i hvert fall ikke hatt det så morsomt utenfor banen hvis ikke Jostein hadde vært her, sier Tore André.