TØFF:
Landslagssjef Per-Mathias Høgmo har baller, skriver Morten P.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
TØFF: Landslagssjef Per-Mathias Høgmo har baller, skriver Morten P. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpixVis mer

En helt enorm forskjell på Frankrike og Norge

Vekkerklokkene ringte så det ljomet på Stade de France. Nivået Per-Mathias Høgmo drømmer om er inntil videre hinsides for Norge, skriver Morten P.

PARIS (Dagbladet): Etter 20 sekunder ble vi fraløpt, da drøye minuttet var spilt hadde Frankrike allerede testet Ørjan Håskjold Nyland to ganger og etter håpløse balltap på egen halvdel (Ruben Kristiansen, Alexander Tettey og Brede Hangeland), tapte dueller og klasseforskjell i alt bortsett fra det Mats Møller Dæhli foretok seg ute til venstre, scoret Paul Pogba.

Selvfølgelig gjorde han det.

FOR DEN FRANSKE Juventus-gasellen, innledningsvis forskjellen på himmel og helvete på Stade de France, var ikke bare litt bedre i alt han foretok seg. Han herjet. Det første kvarteret var han så mye bedre enn alle han møtte på sin vei at det et par ganger så ut som om han ikke ble utfordret en gang. Men der har du forskjellen på oss som skal sitte hjemme og en av de beste i et (reservespekket) fransk lag som skal til VM.

Den er, for å være brutalt ærlig, helt enorm.

FOR DET ER ikke bare det at Frankrike stort sett har litt bedre ballspillere enn Norge, hvilket reduserer tida med ballen fra flere berøringer til en eller to. De løper også fortere, er litt sterkere i duellene, hopper litt høyere og tenker litt kjappere. Og når alle disse faktorene kommer i spill samtidig skjer det som skjedde med Norge denne kvelden.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Du blir utspilt.

DET VAR IKKE spillestilen som tok oss i Paris. Det var overmakten. Et mye bedre fotballag på vei til VM i Brasil lekte med et ambisiøst fotballag i forberedelsesfasen til høstens EM-kvalifisering. Og så kan vi diskutere om det er overmod og fotballromantikk det Per-Mathias Høgmo prøver å gjenreise det norske laget med.

Jeg sier inntil videre vei.

DU KAN MENE hva du vil om Per-Mathias Høgmo og prosjektet hans — det er alle fotballvenners selvfølgelig rett - men uansett må du gi mannen en ting: Han har baller. Han vil at Norge skal gjøre mer enn å forsvare seg til resultater. Han vil ha utvikling og et eget spill. Og for å få til det mener jeg han gjør rett i å øve på det han mener og står for selv mot de beste.

Da får du i hvert fall vite hvor nivået ligger.

Selv om det gjør vondt.

NORGE SKULLE STÅ høyt så ofte vi kunne mot Frankrike. Det klarte vi bare noen få ganger. 

NORGE SKULLE OGSÅ holde ballen i laget og spille seg til muligheter gjennom offensiv samhandling og relasjonstuvikling. Det håndterte vi med få unntak enda dårligere enn presset.

OG EIERFORHOLDET TIL kampen — det vil si styringen og kontrollen Høgmo ønsker gjennom mye ballbesittelse — var vi ikke i nærheten av. Til det var de personlige feilene for mange og grove.

VI VISSTE AT utfordringene en mot en defensivt ville bli store mot Frankrike. Men ikke så store. Situasjonene som utspilte seg fortalte at vi sliter mer enn godt er. Men det var ikke bare en mot en vi er for dårlig — et faktum som åpenbarte seg stadig oftere — som lagdel hadde hele forsvarsfireren en blytung kveld.

Samtidig som den sentrale midtbanen heller ikke demmet opp for mye.

ALL ØVING OG utvikling er to skritt fram og ett tilbake. Eller to, kanskje tre, som her. Alt som ble bedre mot Tsjekkia ble nemlig veldig, veldig mye dårligere denne kvelden. Og tristest av alt, om det er mulig å finne noe tristere enn et 4-0 tap som fort kunne vært større, er kolonnen for norske målsjanser.

Der står det null.

Og det er ingenting.