Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

En helt spesiell idrettshelt

Den personlige historien om Ketil Moe er også fortellingen om hvordan mer kunnskap om trening kan gi bedre helse for mange.

EGET LØP: Ketil Moe jobbet lenge med 'Johan Olav Koss og Ketil Moes mosjonsløp' i Dyreparken i Kristiansand. Foto: Dagbladet/arkiv
EGET LØP: Ketil Moe jobbet lenge med 'Johan Olav Koss og Ketil Moes mosjonsløp' i Dyreparken i Kristiansand. Foto: Dagbladet/arkiv Vis mer

||| I DAG avdukes en statue i Lillesand til minne om Ketil Moe og hans kinesiske venn Mark Wang i anledning 10-års dagen for den unge norske maratonløperens død. Det er en passe anledning til å gjenfortelle en varm, menneskelig historie og til å trekke noen tråder fra en helt spesiell idrettskarriere til kunnskap som kan gi bedre helse for de fleste av oss.

Det er mange slike sammenhenger mellom fysisk aktivitet og allmenn helse, men foreløpig  sliter vi som fellesskap med å finne mønsteret som kan flytte personlig erfaring til bred nytte. Seinest på det 129 milliarder kroner store helsebudsjettet som ble lagt fram i forrige måned, ble bare noen få millioner satt av til forebyggende arbeid via idrettsbevegelsen. Vi klarer sjelden å bruke kunnskap om fysisk trening til konkret helsearbeid for folk flest.. Dette selv om sentrale politikere og idrettsledelsen lenge har snakket varmt om den forebyggende og kurerende helsegevinsten som ligger bare i det å være i ok bevegelse.

Til slutt ble det store samfunnsregnestykket for 2010 likevel løst på tradisjonelt vis med en ny tilnærmet rekordbevilgning til det å kurere og minimale overføringer for å holde oss friskere. Da er det på tide å dra fram historier som den om marantonløperen fra Lillesand.

KETIL MOE var definitivt syk. Han var født med den arvelig sykdommen cystisk fibrose (CF), og var levnet få sjanser til å overleve tenåringsalderen. CF kan være en brutal sykdom med unormal produksjon av slim i kroppens kjertler, og Ketil hadde en alvorlig grad av den. Det betydde store lungeproblemer med opphopning av seigt slim i lungene, gjentatte infeksjoner og en gradvis ødeleggelse av lungevevet.

På den måten var det i utgangspunktet ingen forbindelse mellom hans livstruende sykdom og trening. Ketil var så langt unna et naturlig løpstalent som du kunne komme, men et norsk forskermiljø rundt legene Dag Skyberg og Johan K. Stanghelle startet likevel et treningsforsøk med ham og noen jevnaldrende CF-pasienter. Den faglige hypotesen var at systematisk trening for denne pasientgruppen ville gi både en bedre hverdag og et lenger liv.

I starten var dette forskning bokstavelig talt på grensen av menneskelig yteevne. Mens de unge treningspionerene kjempet seg gjennom programmet, raste en faglig debatt om denne utradisjonelle norske tilnærmingen til CF.  Da Ketil Moe som en del av forsøket stilte til sin første start på New York Maraton, uttalte en amerkansk ekspert på sykdommen at "the Norwegian doctors should be checked by Amnesty International".

I STEDET FOR den undersøkelsen kom de vitenskapelige resultatene som viste at slik utradisjonell fysisk trening virket for CF-pasienter. Snart var metoden en internasjonal anerkjent behandlingsform og Ketil Moe ble en maratonhelt helt utenom det vanlige sportslige heltebegrepet.

For folk flest var det bare mulig  å ane hva det kostet ham og de andre tenåringene å jogge med slimtete, ødelagte lunger. Vi som stod på sidelinja så unge som slåss for et litt friskere liv. Sånn føltes det ganske naturlig at  tidas store TV-underholder Tande-P gråt på direkten en lørdagskveld da Ketil Moe var æressgjest  under åpningsshowet  for det nye  Vikingskipet på Hamar. Dette var  en personlig treningshistorie som berørte, men enda mer en historie som forandret.

I løpet av karrieren ble Ketil Moe selv arrangør av et stort mosjonsløp for friske og funksjonshemmede i Kristiansand, han dro til Kina der han traff unggutten Mark Wang som hadde fått beina knust i en flystyrt, og sammen ble de frontfigurer for handicapidretten i verdens mest folkerike land.

FJORTEN ganger på rad løp Ketil Moe maratondistansen i New York. De siste gangene med transplantert lunge. På vei hjem fra løpet i 1999 døde han 33 år gammel. Da hadde han oppnådd mye mer enn å forlenge sin egen tilmålte livsalder. I Kina var funksjonshemmede hentet ut fra bakrommene og tatt med på vanlige idrettsarrangementer; i seg selv en symbolhandling med linjer helt fram til det store gjennombruddet med Paralympic i Beijing sist høst.

På forunderlig vis utviklet et medisinsk forsøk seg til både samfunnsendring og ny kultur. Historien om Ketil Moe og Mark Wang er blitt en operamusikal som etter nasjonale TV-oppsetninger i Kina spilles i Lillesand på onsdag med Melodi Grand Prix-vinner Alexander Rybak  i rollen som maratonhelten Moe.

Men fra festen i sørlandsbyen går det tråder til hverdagen for de fleste av oss. For samtidig som de norske legene tidlig på 1980-tallet så muligheten for å bruke fysisk trening i behandlingen av en sjelden sykdom, kom det i gang lignende forskning på langt bredere pasientgrupper.

Johan K. Stanghelle som tok doktorgrad på CF og fysisk trening, hadde tett kontakt med Egil W. Martinsen på Modum Bad som innførte fysisk trening som en behandlingsform for angst og depresjon.  Effekten av dette forsøket har gitt en overgang til mer fysisk aktivitet og mindre medisinering av store pasientgrupper.

DET er en slik kunnskapsoverføring fra en stadig mer vitenskapelig fundert idrett til fellesskapets  tilsynelatende ustoppelig krav om helbredelse som er nødvendig for å få effekt på folkehelsen.

Da kunne gjerne Tande-P som avduker Ketil Moe-statuen onsdag, overlate den jobben til den nye helseministeren. Det er på tide å forstå at god idrett egentlig teller mer på pasientlistene enn resultatlistene.
 

NY MARATON: Ketil Moe måttte ha bruke en inhalator da han løp maraton i USA i 1997. Foto: AP/Mark Lennihan
NY MARATON: Ketil Moe måttte ha bruke en inhalator da han løp maraton i USA i 1997. Foto: AP/Mark Lennihan Vis mer
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media