PROFFKLAR: Daniel Hoelgaard ville til toppen, og har tatt flere viktige valg for å nå dit, skriver Jarle Fredagsvik.
PROFFKLAR: Daniel Hoelgaard ville til toppen, og har tatt flere viktige valg for å nå dit, skriver Jarle Fredagsvik.Vis mer

En helt uvanlig, norsk sykkelproff

KOMMENTAR: Modige valg ligger bak FDJ-overgang.

DANIEL HOELGAARD blir Norges 10. sykkelproff neste sesong, forutsatt at Vegard Breen forlenger med Lotto-Soudal.

22-åringen tar turen til den franske talentforedleren FDJ neste år, men ruta er ikke like strømlinjeformet som den pleier å være for norske proffeksporter.

Lagvalget er spennende, og at Hoelgaard er det samme bekreftes av at BMC Racing, Giant-Alpecin og Tinkoff-Saxo alle har gjort framstøt for å sjekke hans tilgjengelighet.

Faktisk må vi tilbake til 2007 og kampen rundt gullkalven Edvald Boasson Hagen for å finne liknende interesse rundt en norsk syklist (Odd Christian Eiking og Oskar Svendsen får ha meg unnskyldt).

BOASSON HAGEN levde en beskyttet tilværelse i Gudbrandsdalen før hans enorme talent til slutt trakk ham ut i proffverdenen.

Hoelgaard har kjempet. I tillegg har han gjort omtrent like mange gode taktiske valg av sykkelen som han har gjort på den de siste årene.

Og jeg mener det står respekt av valgene han har tatt for å komme dit han er nå.

Det første, store veiskillet kom høsten 2012. Daniel var 19, og hadde nettopp tatt sin første internasjonale seier som U23-rytter.

Triumfen i Nederland kom som hospitant hos flaggskipet i vest, Team Øster Hus-Ridley. Samtlige norske kontinentallag var naturlig nok interessert i å signere stortalentet på denne tida.

Det var smigrende nok helt til den belgiske sykkelbossen Patrick Lefevere meldte sin ankomst til Norge med kontrakter klare til både Daniel og hans yngre bror, Markus.

Lefevere representerte Etixx-INHed, famerlaget til selveste Omega Pharma-Quick Step. Interessen ble fattet etter at han som Sandnes SK-rytter vant to gateritt på to dager i Belgia.

Slik fortsatte de eventyrlystne Hoelgaard-brødrene ferden fra Sandnes SK til Belgia - mens norske lag sto igjen med det berømmelige skjegget i postkassa.

De ankom et ressurssterkt lag, med topp utstyr og midler fra den tsjekkiske milliardæren Zdenek Bakala i ryggen.

DET BLE ET MØTE med en selvsentrert sykkelkultur, ikke ulik den han nå vil møte i det franske WorldTour-laget.

Daniel lærte seg å ta vare på egne sjanser og verne om egne interesser. Ja, sykling er en lagidrett, men det er også spisse albuer og hard kamp om de få plassene på profflagene.

Viktigst av alt: Han ble en bedre sykkelrytter.

Og det var han heller ikke alene om.
 
Hoelgaard startet opp i 2013-versjonen av Etixx-INHed sammen med Julian Alaphilippe (årets andremann i Liège-Bastogne-Liège), Petr Vakoc (ledet Tour of Britain etter 2. etappe), Florian Senechal (proff i Cofidis) og Lukasz Wisniowski (proff i Etixx-Quick Step).

Et superlag på tredje øverste nivå i sykkelsporten.

I DET BELGISKE FARMERLAGET vant Hoelgaard etapper i Tour de Bretagne, Ronde de l´Oise og Okolo Jiznich Cech i løpet av en sterk andresesong.

Så dukket det opp problemer.

Usikkerhet rundt først foreslåtte krav til egne U23-lag i profflagene, gjorde Lefevere mindre lysten på å pøse midler inn i satsingen.

Laget fortsatte noe nedskalert som AWT-GreenWay, men Hoelgaard takket nei til kontraktstilbudet. Han var også ønsket av Bretagne Séchè Environnement og Cult Energy.

I stedet valgte han å vende nesa hjem — men ikke til Øster Hus-Ridley, slik alle hadde forventet.

JEG KAN FORTELLE DERE at Hoelgaard allerede før han forlot Norge bestemte seg for å returnere til Team Joker dersom han igjen skulle krysse grensen til kongeriket.

Bakgrunnen er at Gino Van Oudenhove formanet ham til å godta tilbudet fra Lefevere i 2012, på tross av at Joker-laget også ønsket hans signatur den gangen.

Ærlighet er noe gjesdalbuen setter høyt.

Det manglet ikke på press fra regionen for å få ham inn i den rette drakta når han først vendte hjem til Vestlandet.

Til fleres forargelse, hadde Daniel alt bestemt seg. Sammen med pappa Øyvind tok de selv initiativ til forhandlingsmøte i Oslo. Kort tid senere var avtalen signert.

Etter dette tonet han kraftig ned besøkene til treningsmiljøet i Stavanger, men enkelte økter han har likevel blitt med på.

I JOKER-TRØYA ventet noen fantastiske uker i Normandie og Bretagne.

Spesielt sistnevnte, med etappeseier og kniving om sammenlagten hele veien inn ble lagt merke til av profflagene.

Hoelgaard hadde for alvor begynt å nærme seg målet han satte seg da han snørte på seg sykkelskoene for første gang som 12-åring på Ålgård.

Målet var naturlig nok hele veien å bli utenlandsproff.

Likevel var han kald nok til å avslå et tilbud om å hospitere hos FDJ i sommer.

For det kunne jo hende at det ville dukke opp noe bedre.

SOM PERSON er Daniel ydmyk og forsiktig. En blanding av sunt bondevett og gudstro.

Han vil nødig mislykkes, og spesielt ikke om lagkameratene har gjort alt for å sette ham av i best mulig posisjon foran spurten.

Jeg observerte ham under Tour des Fjords da han tok turen ned i følgebilen for å diskutere en taktisk forespørsel med sportsdirektør Svein Erik Vold.

Daniel tok altså turen ned selv. Det var ikke snakk om å sende ned noen andre, på tross av at han var rytteren laget kjørte for denne dagen.

Minutter senere var det sidevindkjøring, og jeg ville ikke hørt telefonsamtalen med Van Oudenhove etterpå, dersom lagets spurter hadde blitt kjørt av der og da.

Historien er søt, og det sier også noe om lynnet til hovedpersonen i denne kommentaren.

Derfor er det også så fascinerende at den sammen gutten har tatt modige, voksne avgjørelser for å oppnå sjansen som nå venter i Frankrike.

Belgiske gateritt og oppholdet hos Etixx, har gjort Hoelgaard hardhudet nok til å takle det som venter.

Bak den snille fasaden ligger også en vilje som kan bringe ham hele veien til toppen.

Jarle Fredagsvik er redaktør for sykkelnettstedet procycling.no