GOD GAMMEL STEMNING:  Mye moro for Ingebrigt Steen Jensen og Stabæk da klubben fortsatt mest var for glade gutter. Nå gjelder det å bevare stemningen. FOTO: Oddmund Lunde/Dagbladet.
GOD GAMMEL STEMNING: Mye moro for Ingebrigt Steen Jensen og Stabæk da klubben fortsatt mest var for glade gutter. Nå gjelder det å bevare stemningen. FOTO: Oddmund Lunde/Dagbladet.Vis mer

En helt vanlig gutteklubb

Stabæk har ikke noe annet valg enn å bytte trener.

DET er en lang klassereise fra gutteklubben som en novemberkveld i 1990 satt ned i en kjeller i Oslo og bestemte seg for å lage noe stort av 4.divisjonslaget Stabæk, til den legendariske idrettsforeningen som nå ber landets fremste proffe granskingsbyrå PwC overta ansvaret for det mest problematiske følelseslivet til klubbens medlemmer. Tilsynelatende for lang.

For der de glade gutta rundt Ingebrigt Steen Jensen der nede i kjellerlokalet til JBR reklamebyrå i Parkveien sådde frøene som ble til hårete mål og en av norsk fotballs største suksesser, sår Stabæk-ledelsen nå bare tvil om at de skjønner hva som står på spill om de beholder en trener som har innrømmet seksuell trakassering.

Dette er ikke en type konflikt som forsvinner ved å innføre et samarbeid med et proft granskingsfirma for å sikre at framtidige ofre for seksuell trakassering i Stabæk Fotball har en mail-adresse for de tunge hemmelighetene sine. Denne saken utfordrer Bærumsklubbens  mange medlemmer nå, og har bare en løsning etter at trener Øyvind Eide har innrømmet såkalt "upassende adferd" mot en av spillerne sine.

Han må slutte.

SELVSAGT er spranget stort mellom den glade gutteklubben og en proff fotballbedrift. Få har hatt en brattere læringskurve i den forskjellen enn Ingebrigt og vennene hans. Stabæks kjappe vei til Norgestoppen har også gått via en opprivende familestrid med klubbens rike onkel, oppblåste lønnsbudsjetter, nestenkonkurser, en innendørs arena som kræsjlandet ved rullebanen på Fornebu og til slutt en tur innom rettsalen med den moderne fotballens første versjon av innsidehandel.

I den saken ble Stabæk frikjent, men klubbens medlemmer frikjenner neppe seg selv om håndteringen av dette overtrampet blir hengende ved.

Det skjer om ingen tar et internt oppgjør og forteller klubbens mange kommunikasjonseksperter at de igjen formidler Stabæk-verdier på et vis som ikke er til å forstå. Som for eksempel når Ingebrigt Steen Jensen sammenligner denne saken med den kritikken Stabæk fikk i forbindelse med prislappen på Veigar Pall Gunnarson.

NÅR både Norges Idrettsforbund og Fotballforbundet har innført nulltoleranse for seksuell trakassering, er det nettopp i en forståelse av at idrettsbevegelsen ikke lenger er en gutteklubb. Den er tokjønnet, og har nå vært det så lenge at det er vanskelig å tenke seg noe annet.

Nettopp Stabæk er blant de klubbene som best har forstått styrken i dette. Det var klokt å overta elitesatsingen til naboen Asker i 2009. Det grepet løftet fram Stabæk som hele regionens samlende klubb, og var langt mer enn et PR-triks fra flinke markedsgutter. Etterpå har få forvaltet fotballjentene sine bedre. Dette er altså en holdningskamp som spilles på hjemmebanen til Norges ledende kvinneklubb.

HVA som ellers har skjedd i denne kampen vet vi ikke. Vi har ikke noen grunn til å få vite det heller. Saken dreier seg hverken om trener Øyvind Eides eller de berørte jentenes følelser. Dette gjelder bare ansvaret som ligger i selve trenerfunksjonen, og her trenger ikke Stabæk-ledelsen bla igjennom idrettens lange liste over råd for å unngå seksuell trakassering. Det holder å se at flere av jentene opplever at noe galt har skjedd og at treneren selv innser det.

Til slutt har dette også lite med kjønn eller seksuell legning å gjøre. Det dreier seg om uskrevne regler som bestemmer både om gutteklubber og alle andre fellesskap blir bra for de som er med.

Det handler om hverdagen i Stabæk altså.