En herlig, herlig dag

SYDNEY (Dagbladet): - Nå skal jeg feire. Dette er bare en herlig, herlig dag, strålte Trine klokka 02.30 natt til i dag, australsk tid. Da hadde hun allerede feiret sitt første OL-gull i timevis. Men omgitt av sine sønner Robin (4) og Joachim (10) - og mannen Anders, ville Trine drøye gulldagen så lenge som mulig.

- Deilig. Men en fryktelig lang dag. Hva gjør vel det når den er så fin, strålte Trine mellom hundrevis av gratulasjoner.

Trine var selvsagt dronningen blant alle hot-shotene som dukket opp på banketten på Hotel Aillion midt i Sydney i natt.

Dit kom hun ikke før halvannen time over midnatt. Da hadde minstemann Robin (4) - som vanlig i Manchester United-trøye - sovnet. Joachim (10) - i Vålerenga-drakt - holdt seg derimot lysvåken og ventet trofast på mamma. Men så er da også Joachim en veteran. Sydney er hans tredje OL.

Jeg har det bare herlig. Men du verden for en lang dag, smiler Trine og duller litt med Robin, som våkner av alt blitzlyset, ser mamma, leker litt med medaljen og legger seg til å sove igjen på fanget hennes.

Terningspill og venting

Slik var Trines gulldag:

Trine sto opp som vanlig, ved åttetida om morgenen. Spiste frokost i OL-leiren og prøvde å få timene fram til avreise til stadion til å gå så fort som mulig.

Det var ikke bare lett.

- Jeg og Hanne Haugland spilte terningspill mot Håkon Särnblom og Frank Brissach. Og vi knuste dem. Da skjønte jeg at jeg var i skikkelig form, ler Trine.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Nei da, men det er viktig å ha noen rundt seg. Etter frokost tenkte jeg at ja, ja, det er bare åtte timer til vi skal dra til stadion, liksom. Hva skal jeg finne på?

Hun prøvde lese litt.

- Det gikk jo ikke. Etter to setninger spora jeg helt av.

Hun ruslet litt rundt i sola.

- Begrenset hvor lenge det er gøy.

Og hun spilte terning.

- Det var gøy. Tida gikk fort.

Så var det lunsj, og tid for å begynne å forberede seg på konkurranse.

Klem av Privalova

Kvart på seks gikk bussen til stadion. Fire timer seinere var Trine Hattestad olympisk mester - for første gang på fem forsøk.

Og en av de gladeste olympiske mestrer det går an å finne.

- Det er så deilig. Jeg er så glad.

Alle skal snakke med henne. Og Trine tar seg tid. Til hver og en.

Midt i et av utallige intervjuer rusler Irina Privalova forbi og gir Trine et hjertelig kyss på kinnet. To veteraner som vet hva det går ut på.

Trine innrømmer at om dagen føltes lang, føltes konkurransen som en evighet. For hun følte seg ikke sikker på seier selv etter det fantastiske førstekastet på 68,91 meter - 0,57 meter kortere enn hennes egen verdensrekord.

- Klart det er gøy å begynne så bra. Men det er grusomt nervepirrende rg. For det er så lenge igjen av konkurransen. Særlig da hun greske begynte å nærme seg var det ganske ille. Foran sistekastet hennes var jeg helt skjelven.

Måtte vente

Da bare Mirella Maniani-Tzelili og Trine sto igjen, klemte arrangørene til med en premieutdeling. Mirella og Trine måtte vente.

- Nei, tenkte jeg. La oss bli ferdige med dette!

Og ferdige ble de. Maniani-Tzelili klarte ikke Trines lengde og gleden kunne eksplodere.

- Åååhh, jeg ble så glad. Huffameg. Den lengste konkurransen jeg har vært med. Sånn føltes det i hvert fall.

Hun klarer ikke stå i ro mens hun prater. Med kastarmen river hun etiketten av ei vannflaske. Når flaska er tom, justerer hun buksestrikken i ett sett.

Stemmen blir hesere og hesere.

Men smilet er konstant.

Skjemaet sprakk

En pressekonferanse og en dopingkontroll seinere er Trine endelig klar til å komme seg opp til deltagerlandsbyen.

Etter en dusj var det rett i finstasen - og banketten kunne begynne, med gjensyn med familie og venner.

Planen var at hun skulle være på plass til midnatt. Det skjemaet sprakk med halvannen time.

Det gjorde ingen verdens ting.

For verken fordums Statoil-boss Harald Norvik, DnB-boss Svein Aaser, spydmester Egil Danielsen, pappa Ulf, mannen Anders, eldstegutten Joachim eller noen av de andre bankettgjestene var det minste interessert i å forlate det overfylte lokalet før de hadde fått hyllet godjenta.

Bortsett fra Robin, da.

Han lot oppstyr være oppstyr og sov som en stein.

Så hadde han da også hedersplassen.

På mammas fang.

FAMILIEKOS: Trine Hattestad koste seg sammen med familien på gulldagen i går. Her er hun sammen med sønnene Robin på fire og Joachim på ti år.