EN BRAGD: Dette var en av håndballguttas største triumfer, skriver Dagbladets kommentator Esten O. Sæther etter 28-24-seieren over Russland.Foto: Markus Leodolter, AP/Scanpix
EN BRAGD: Dette var en av håndballguttas største triumfer, skriver Dagbladets kommentator Esten O. Sæther etter 28-24-seieren over Russland.Foto: Markus Leodolter, AP/ScanpixVis mer

En herlig liten gjeng

Enda en bragd av norsk håndball.

||| NORGE har slått Russland i lagidrett før, men hver gang vi gjør det skal vi tenke litt ekstra etter:

• • Hvordan er det mulig for en lilleputt å konkurrere ut en av sportens supermakter?

Av og til bare på den flaksen og de tilfeldighetene som hører all idrett til, men denne gangen var det helt annerledes. Da var det ganske stor forskjell mellom det ni nordmenn presterte av håndball og nivået til den store naboen i øst.

LA GÅ at russerne for tida ikke har verdens absolutt beste håndballag på herresiden, men ellers er dette nettopp tida for de store russiske sportstriumfene. De siste årene har landet mobilisert i nær sagt alle grener i takt med en voksende nasjonalisme, økonomiske oppgangstider og stadig mer appetitt på å skinne for oss andre.

Det hjalp likevel ikke. Det mest synlige i denne kampen var bredden på de norske ferdighetene og et - kryss i taket - klokere kollektivt angrepsspill.

Begge deler skal det norske håndballmiljøet være veldig stolte av.

ENKELTSPILLERNES ferdigheter har vi skrytt mye av de siste sesongene. Norge stiller i dette mesterskapet med en av turneringens absolutt beste målmenn, med to kanter som begge har en god uttellingsprosent fra de vanskeligste vinklene og med minst en ekstrem avslutter i strekfantomet Frank Løke. Pluss Kristian Kjelling da; gutten for den tilsynelatende aller største selvtilliten uansett hvor mye han har bommet de siste tretti døgn.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det hadde han forsåvidt gjort en del av før denne kampen, men altså ikke mer enn at både de smarterste innspillene og de frekkeste skuddene var på plass. Det passet til å spille ut et russisk lag i den øvre del av tungvekstklassen og det nederste nivået i fotrapphet. Kjelling scoret åtte ganger, og som vanlig også de gangene vi trengte det mest for å beholde den positive kamputviklingen.

PÅ DEN MÅTEN var det forskjell mellom lagene i norsk favør underveis, og vi slapp det feilaktige fokuset på Norge som et lag som alltid svikter til slutt.

Så fort herrelandslaget møtte svakere motstand, så de også smartere ut. Det er noe Robert Hedin kjenner igjen; den godt analyserende treneren som etter Kroatia-tapet forleden var mye mer opptatt av at spillerne sine holdt nivået enn at enda en opphauset kamp endte med nederlag:

- Dette er kanskje det beste Norge har spilt med meg som trener, sa Hedin på pressekonferansen den kvelden.

TO DAGER seinere er det vi andre som kan si noe om nivået:

• • Dette var en av håndballguttas største triumfer og i seg selv en bragd av Norge som sportsnasjon.

Hva det holder til gjennom hele mesterskapet får så være. Fortsatt har Hedin så få toppspillere til disposisjon at han er avhengig av å bruke de beste mesteparten av kampene. Det gjør dette laget sårbart på sikt, uten at noen av den grunn trenger å bruke tida på å grue seg til motgangen som kanskje kommer.

At et lite norsk håndballmiljø også på herresiden har fått fram individuelle ferdigheter og et felles sportslig miljø som klarer å spille ut en russisk motstander, er bra nok uansett.